Lyrisk: I en eventuell digtsamling.
«Tenk om Sigbjørn Obstfelder (1866-1900) hadde fått leve like lenge som Edvard Munch! Da kunne norsk lyrikk i det tyvende århundre ha sett ganske annerledes ut. Hva om norsk litteraturforskning ville tilkjenne Obstfelder samme pionérposisjon innen poesien som Munch inntar innen malerkunsten!»
Hjertesukket kom fra Jan Erik Vold i Dagbladet, 10.desember 1993, på hundreårsdagen for Obstfelders eneste diktsamling – Digte. Til dette kan man kanskje hevde at norsk lyrikk ble annerledes og at svært mange nettopp tilskriver Obstfelder en avgjørende rolle for nyorienteringen innen dikterkunsten – helt inn i våre dager.
De fleste av oss kjenner i hvert fall dikt som «Regn» (sikk-sakk/vi drypper på tak/tikk-takk/det regner i dag) og «Jeg ser» (Jeg har visst kommet på en feil klode!/Her er så underligt..). Da boken kom ble den selvsagt slaktet i Aftenposten: «større Nonsens, end denne Bog indeholder, er aldrig bleven udgivet paa Prent i vort Land.»
Men gudskjelov hadde vi den gang Dagbladet: «Denne lille Bog blir Aarets største literære Begivenhet i Norge».
Ukens humørfylte dikt av mannen bak Norges kanskje viktigste diktsamling, er skrevet i 1890, men fikk ikke plass i nevnte samling. Dessverre må vi helt fram til 1950 før diktet blir tatt med i «Samlede skrifter I-III».
I EN EVENTUELL DIGTSAMLING
I en eventuel
digtsamling
vil jeg ikke ta med
Både stort og småt,
når det blot er godt.
Sletikke!
I en eventuel
digtsamling
Vil jeg ikkun ta med
ruskende, ravgale påfund,
dillede, tossede tanker,
smilende, smigrende smil.
Alt alvor
være banlyst
fra versene mine.
Alt moralsk,
kirkestil,
fanden i vold!
Naturalismen
skiter jeg i
– foreløpig.
Den store Georg
I Kjøbenhavn –
Jeg kaster ei perler for kritici!
Jeg kaster de runer over spange
for skjønne damer,
for hvite kvinder,
for blussende kinder,
for tændende kys.
Jeg kaster de jublende rhytmer
for gale bohemer,
for sekstenårs jenter,
for lønlig forlibte,
for brændende vin.
Jeg kaster de kvidrende triller,
jeg drømmer de sarte drømme,
jeg ligger på knæ for roser
i sol.
Jeg synger om reisende stråler,
jeg lytter til sjelenynnen,
jeg ber for os alle om latter
i sol.
Sigbjørn Obstfelder: Samlede skrifter I-III (Ny utgave ved Solveig Tunold, Gyldendal, 1950)
Sigbjørn Obstfelder: Jeg har visst havnet på feil klode … Samlede dikt (Gyldendal, 2001, med etterord av Jan Erik Vold.)
Utdrag fra Jan Erik Vold: Poesi ad lib – Tekster om dikt og diktere (Gyldendal, 2013)
«Georg» som nevnes i diktet er Georg Brandes. Brandes var en dansk kritiker og litteraturforsker som hadde stor innflytelse på skandinavisk litteratur fra 1870-årene frem til begynnelsen av det 20. århundre.
