Fotograf Erlend Berge har besøkt alle landets fylker og dokumentert en kulturskatt som er i ferd med å bli borte. «Sjå, eg kjem snart!» er en fotobok om den unike norske bedehusestetikken.
Forfatter: Erlend Berge (34)
Aktuell med: Fotoboka Sjå, eg kjem snart! (Vårt Land forlag)
Fotograf Erlend Berge har med denne boken forsøkt å fange og dokumentere en kulturskatt som er i ferd med å bli borte. Dette er fotoboken om de norske bedehusene.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken? J
Eg har ikke skrevet så mye, men fotografert en glemt og oversett del av Norges kulturhistorie. Dette er et kulturhistorisk fotoprosjekt, men bildene har også et subjektivt blikk. Dette er en historie om min reise i bedehusland og det jeg som fotograf har latt meg fascinere av. Bedehusene representerer en særnorsk religiøs estetikk. Det er bibelske motiv, flanellografer og rørstoler med pastell og hekla duker. Jeg ønsker med denne boka å fortelle en historie fra bedehusland med varme og humor. Med bildene ønsker jeg å invitere til basar og juletrefest før pastellfargene er dekket av hvitmaling, flanellografen er erstatta av prosjektor og bedehuset er blitt kafé.
Jeg vil gjerne takke Vårt Land forlag som turte å satse på en fotobok. Det er svært få norske forlag som gir ut fotobøker. Det blir gjerne sett på som et smalt og lite marked, men det tror jeg er en stor misforståelse. Norske fotografer holder et svært høyt internasjonalt nivå og flere prosjekter burde havnet mellom to permer. Derfor vil jeg gjerne trekke frem tre fotobøker alle bør ha i bokhylla:
Tre favoritter:
Joel Sternfeld: Stranger Passing. Et portrett av USA. En fascinerende reise innom parkeringsplasser, bensinstasjoner og amerikanske avenyer. Det er en road trip som frister alle til å sette seg i bilen og oppleve nye sider av det kjente.
Alec Soth: Sleeping by the Mississippi. En moderne klassiker som utforsker rase, kriminalitet, kunst, død, religion og politikk langs Mississippi.
Helge Skodvin: 240 Landscapes. En bauta i norsk dokumentarfotografi. Volvo 240 og norske landskap i en hellig allianse.
Uslipt diamant:
Signe Fuglesteg Luksengard: Leveld. Fotografen fra Leveld i Ål i Hallingdal er i høst ute med sin første fotobok – en nær og varm fortelling om bygda ho vokste opp i. En bok jeg gleder meg til!
Sist leste bok:
Gaute Heivoll: De skyldfrie. Gjenkjennelig vakkert språk fra Sørlandets store forfatter om skyld og skam på bygda og bedehuset.
Hvordan jobber du?
Dette prosjektet har for meg vært en anledning til å utforske et nytt uttrykk og en ny måte å jobbe på. Jeg jobber til daglig i Vårt Land med reportasjer og portretter. Bildene i denne boka ønsket jeg skulle ha et stramt uttrykk. Jeg har fulgt strenger regler med stativ, vatermål og rette linjer.
Viktigst i arbeidet med dette prosjektet har vært å være på veien og lete etter de ukjente og glemte bedehusene. Det er ikke mulig å google seg til dette. Jeg var nødt til å komme meg ut og lete. Det har vært en stor oppdagelse å reise i dette landskapet, og jeg er svært overrasket over det jeg fant.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?
Jeg skulle gjerne tatt en date med Solveig mens Peer var ute og fartet.
Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?
Bob Dylan har jo åpnet opp for hvem som kan vinne denne prisen, så den beste norske kandidaten er vel Frank «Tønes» Tønnesen …
Hvis du var kulturminister for en dag?
Jeg ville sikret grunnlaget for en bred og mangfoldig norsk presse. Det bør jo være en enkel sak!
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
Selvfølgelig en fest! Denne boka ville ikke blitt det den har blitt uten kontakten og tilbakemeldingene fra følgere på sosiale medier. Jeg har vært helt avhengig av tips til steder jeg burde besøke.
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:
Fjellklatring med Jo Nesbø eller lang lunsj med Linn Ullmann i Central Park?
Kan jeg få flere alternativ?
