Romanen krever sin leser. Det er en intrikat og lekende bok om et hus som forteller det moderne Tysklands historie. Den er til tider stupmørk som bakken under et tett tre.
Romanene Tårnet av Uwe Tellkamp, 89/90 av Peter Richter og En lang historie av Günter Grass regnes som de viktigste om Berlinmurens fall og tiden før og etter. Jenny Erpenbeck har en annen vri på historien, som hun har med det meste, ikke minst fortellerteknikken. Det vet alle som leste forrige oversettelse Alle dagers ende. Siden den gang er Erpenbeck til og med nevnt i nobelsammenheng. Omslaget ligner heller ikke rent lite på Olga Tokarczucs siste roman som utkom sent i fjor høst.
Jenny Erpenbeck:
Hjemsøkelse
Oktober
172 sider
Oversatt av Ute Neumann
I en av dette årets første bøker ut i bokvåren, tar vi et skritt tilbake i hennes bibliografi. Hjemsøkelse utkom i Tyskland i 2007 ifølge Forlaget Oktober, 2008 ifølge flere leksikon, men skitt au. Hjemsøkelse er en forløper for den intrikate og betagende fortellermåte vi har sett i to langt nyere bøker på norsk og den bekrefter at dette er et forfatterskap som har levert kvalitet over tid.
Sommerhuset, senere
En arkitekt bygger et sommerhus til sin kone ved en elv eller sjø i Øst-Tyskland og ganske riktig, den viser seg å være en dødelig flyktningerute, og det er fristende å lese elven som en berlinmur. Huset er hovedperson i denne romanen og forteller brokker av Tysklands nyere historie, fra mellomkrigstiden og til nåtid, via menneskene som bebor det. Arkitekten holder på med et stort prosjekt i vest, og i løpet av tre knappe linjer får vi vite hva det var og hvem han er mot slutten av romanen. Før det møter vi flyktninger i husets hulrom, soldater, investorer, hjemvendere og naboer som enten bebor huset eller lengter etter å gjøre det i andre tider enn de lever i. Kun Gartneren er en konstant. Han har ikke navn, han er kun Gartneren med stor G, kanskje en hommage til livsverket hans som består av å vanne, luke, pode, sage, etterse, plante og skape ny vår og ny sommer hvert år. Vår saktmodige gartner kan kanskje sies å være den som mest rettmessig tilhører huset og den huset tilhører, for gjennom skiftende eiere og skiftende tider forandres hele idyllen flere ganger. Som Tyskland. Som Europa.
Avansert romankunst
Jenny Erpenbeck skriver en avansert roman. Ikke vanskelig, men intrikat med til dels nydelig utformede setninger, et forfatterblikk som imponerer, og hun gror ikke fast i materien. Huset står i midten, nye eiere kommer og går. Det er troverdige tidsbilder, men enkelte ting endrer seg ikke, som for eksempel nøkkelen til huset som skifter hender og slites gradvis ned.
Før Hitlers overtagelse av makten, graver en jødisk familie ned porselenet, mynter og andre familieskatter før de flykter. Hva slags verdi har slike for folk som finner dem etter så mange tiår? Og selve huset? Og gartneren – hva møter ham inn i alderdommen? Han har vannet hver morgen og hver kveld, og denne vanningsrutinen blir et refreng gjennom hele boken, med forskjellige ord hver gang. Dyktig og smart utført av forfatteren.
Men ikke vanskelig
Avansert betyr ikke vanskelig, men Jenny Erpenbeck drar leseren nær, holder hen i kragen og krever oppmerksomhet. Skiftene kan skje midt i en setning og hoppene tilbake til noens barndom (med rim og regler og barnlige observasjoner) og andre naboers/slektningers/besøkendes erindringer av eller problemer med forrige beboer. Sommerhuset blir sentralen for alle liv levd i og rundt det og til slutt står det for fall, som en vanlig sliters liv gjør, for eksempel Gartnerens. Det er juridisk språk og det tekniske ved demontering og riving som til slutt tar all sjel ut av huset og får det over til gjenvinningsanlegget, eller historiens skraphaug, om man vil leke med bilder.
Året starter med en stram og fiks roman som fort kan bli manges favoritt og stå seg gjennom 2020. Erpenbeck er tungt litteraturpriset i hjemlandet og har både noveller og teaterstykker som kan være aktuelle for det norske markedet, om hun ikke rekker å skrive ny roman før Oktober finner ut hvordan de skal fortsette presentasjonen av Erpenbecks forfatterskap.
VIDAR KVALSHAUG
