Fremragende, nådeløs, vittig, rå, sylskarp, sødmefylt, sjarmerende, intenst, usentimental, konsis og klar, er blant superlativene norske og utenlandske kritikere har sagt om årets vinner.
Cathrine Krøger i juryen fra Norsk kritikerlag legger til: «Urolig litteratur, der forfatteren skriver frem minner som blir det en kritiker har omtalt som nifst nærværende.»
– Jeg kunne fortsatt med panegyrikken, sitert fra nasjonale og internasjonale kritikere. Siden debuten i 1998 har prisvinneren nemlig fått overveldende god mottagelse. På tjuefem år har det blitt syv romaner. Forfatteren er med andre ord ikke av dem som skriver i vei. Bøkene er gjennomarbeidet, skrevet frem av levd, lest og reflektert liv, formulert av det som har blitt omtalt som et sterkt og dristig fortellertemperament, sa Krøger under utdelingen på Aschehougs hagefest tidligere i dag.
– Tematisk kretser bøkene rundt ur-temaer som skyld og soning, kjærlighet og seksualitet, erindring, hukommelse, ensomhet og død. Stilistisk er forfatterskapet variert, uforutsigbart og lekent. Jeg siterer jurymedlem Live Lundh: «Forfatteren gir meg følelsen av å sitte på en innsikt som ikke helt staves ut for meg. Hen kretser rundt det som brenner, uten å røpe hva det er, fordi det går dypere enn selve handlingen og fortellingen. Ikke så mange forfattere tør å la det være der, så skjult.»
Videre heter det i juryens begrunnelse at romanfigurene har blitt omtalt som nevrotiske, halte og blinde, skadeskutt fra barndommen, skjelvende av kjærlighetslengsel. De tyngste temaer behandles lett og utvungent, med en dyptpløyende psykologisk innsikt, en utpreget detaljrikdom, observasjonsevne og en til tider spiddende ironi.
For å skrive om virkelige personer, må en gjøre dem fiktive, har forfatteren engang sagt, og i 2015 kom en oppsiktsvekkende bok. Det var en selvbiografisk erindringsroman om en datter, en mor og en far. Ikke særlig originalt, kan en kanskje si, men forfatteren er ikke datter av hvem som helst. Desto mer imponerende er det at resultatet blir virkelig god litteratur.
Urolig litteratur, der forfatteren skriver frem minner som blir det en kritiker har omtalt som nifst nærværende.
Sånn sett kan en si at forfatteren har skrevet seg inn mot en kjerne i sitt liv og sitt forfatterskap, som hun bruker til å utforske seg selv og egne minner, raseri og mørke hemmeligheter. Det krever mot, og prisvinneren er modig. Ja, nådeløs. Mot sine nærmeste, men først og fremst mot seg selv. Hun tør å skrive seg inn i temaer og situasjoner som er skammelige og lite flatterende. Usentimentalt og til tider sjokkerende åpent. Spesielt gjelder det fjorårets utgivelse, som har blitt omtalt som en svimlende og utmattende roman. Den kan også leses som en metoo-roman, men da med den utforskende ambivalensen og åpenheten som preger denne unike forfatteren.
Det er med den største glede vi gir Aschehougprisen 2022 til Linn Ullman!
Juryen i år
Juryen har i år bestått av Live Lundh, Cathrine Krøger, Jon Rognlien og Even Teistung, (Arbeidsutvalget for litteraturseksjonen i Norsk kritikerlag).
Om Linn Ullmann
Linn Ullmann (f. 1966) har bakgrunn som journalist og er i dag en av Nordens fremste forfattere. Hun debuterte i 1998 med romanen Før du sovner og har til sammen utgitt seks romaner. Hun har mottatt en rekke priser, bl.a. Gullpennen for sitt journalistiske virke og Amalie Skram-prisen og Doblougprisen for sitt samlede forfatterskap. Hennes foreløpig siste roman, De urolige, utkom i Norge i 2015 og for denne boken mottok hun P2-lytternes romanpris og ble nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. Linn Ullmanns romaner utkommer i store deler av Europa og i USA.
Om Aschehougprisen
Aschehougprisen deles hvert år ut av Aschehoug forlag. Den ble innstiftet i 1972 til forlagets hundreårsjubileum. Aschehougprisen tildeles norske forfattere som en ærespris uten hensyn til hvilket forlag de er knyttet til. Utdelingen skjer etter bindende innstilling fra arbeidsutvalget for litteraturseksjonen i Norsk kritikerlag.
Prisen består av en statuett og et beløp på 100 000 kroner. Statuetten er en miniatyrkopi av Ørnulf Basts skulptur «Evig liv», hvis original står utenfor forlagslokalene på Sehesteds plass i Oslo.
Oversikt over tidligere vinnere kan dere finne her.
