BARNEBOKPROFIL; Nora Dåsnes ville skrive om hvordan det er å balansere på kanten mellom barn og ungdom. Det gjør hun i debutromanen "Ti kniver i hjertet".
Nora Dåsnes er utdannet illustratør og animatør ved Kingston University i London. Hun arbeider som grafisk designer samtidig som hun utvikler en romanserie for Norske Serier sammen med forfatter Hannah Mileman. Denne våren kommer hennes første bok.
Forfatter: Nora Dåsnes
Aktuell med: Ti kniver i hjertet (Aschehoug)
– Hvorfor skrev du akkurat denne boken:
– Jeg var interessert i å skrive om hvordan det er å balansere på kanten mellom barn og ungdom, og hvordan det slår ut i forhold til foreldre og venner. I starten av prosjektet pratet jeg en del med venner fra barneskolen, og mye av settingen og plottet vokste ut av de samtalene. Fordi det er en ganske introspektiv alder med skikkelig store følelser, føltes det veldig riktig å skrive den i dagbokform, for å virkelig komme inn i hodet på Tuva. Jeg tror jo at tolvåringer i dag går gjennom mye av det samme som jeg gjorde i 2007, selv om de har smartelefoner istedenfor fliptelefoner nå. Den følelsen av å være utenfor, ensom og rar tror jeg er veldig vanlig, og jeg håper at denne boka kan få noen til å føle seg mindre alene. I tillegg var det viktig for meg å skrive om en jente som blir forelsket i en jente, fordi jeg tror det hadde gjort min egen oppvekst litt mindre forvirrende om jeg hadde sett skeive karakterer på min egen alder alder i bøkene jeg leste.
– Tre barnebok-favoritter:
– Verdens vanskeligste spørsmål! Men Ronja Røverdatter ble lest i filler, og farmor måtte lese hele Skatten på Sjørøverøya hver gang jeg skulle overnatte hos henne. Og så er jeg fortsatt veldig glad i Fredrik (Lionni), som minner meg på hvorfor det å fortelle historier er så viktig.
– Sjekk ut:
– Hatte-trilogien til Jon Klassen! Spagettiwestern i bildebokform, rett og slett.
– Hvordan jobber du?
– Jeg starter alle prosjekter med store tankekart, hvor det er en blanding av tegninger og dialog og tekst. Så tegner eller skriver jeg ut de scenene som griper meg derfra. Derfra er jobben å snekre dette inn i en sammenhengene fortelling, bygge spenningskurven og finne ut hva konflikten er. Jeg er også helt avhengig av å diskutere med andre mennesker gjennom hele prosessen, man blir jo veldig blind på eget arbeid når man har sittet midt i det i månedsvis!
– Din egen favorittillustrasjon?
– Jeg tror egentlig ikke jeg har en, i alle fall ikke nå som jeg nettopp har tegnet dem! Jeg er veldig dårlig på å bedømme eget arbeid før det har gått et par måneder. Men noen favorittillustratører er Jillian Tamaki, Eleanor Davis, Carson Ellis, Gipi, Tove Jansson og Siri Dokken for å nevne noen få.
– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
– Det største inntrykket for meg var nok egentlig mer mengden bøker enn én enkelt bok. Den opplevelsen som beskrives i Matilda, av å kunne begrave seg i en haug med biblioteksbøker og forsvinne inn i noen andres liv. Men jeg var definitivt veldig betatt av Harry Potter-bøkene i mange år! Det var noe med å kunne vokse opp sammen med karakterene, og det å lese bøkene sammen med venner. Og magien, så klart.
– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
– Jeg hadde likt å sitte på en flyvrak i ørkenen en natt og snakket med den lille prinsen fra Antoine de Saint-Exupéry sin bok, om livet og verdensrommet og kjærligheten og sånn.
– Og hvem ville du helst selv ha vært?
– Jeg hadde jo så lyst til å være Ronja da jeg var liten at jeg prøvde å flytte ut i skogen til min egen bjørnegrotte. Så jeg må kanskje si henne!
– Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
– Karakterer man blir glad i. Det var det aller viktigste for meg i alle fall.
– På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
– Jeg blir så utrolig sjøsyk, så det må bli eventyr med Potter!
