Diktet som kom med korona

NYTT DIKT: Stian Johansen presenterer sitt nyeste arbeid i BOK365 i dag.

LYRISK: Stian Johansen hadde kvernet på noe. En barnebok fikk det hele på plass. I dag presenterer BOK365 hans nye koronadikt.

Denne uka rant det inn en epost fra Stian Johansen, bibliotekar i Skien som ikke får jobbet som bibliotekar akkurat nå, men som poet får han virke. Etter å ha bidratt i flere antologier, debuterte Johansen i 2014 på Aschehoug med diktsamlinga Jeff Tweedy, liksom. Jeff Tweedy er hovedlåtskriver og frontmann i bandet Wilco fra Chicago, et av verdens mest litterære rockband. I neste samling beveget han seg inn i boligfeltets eksplosivitet i Feltet – i knehasene til Skien og Porsgrunn siden 1981. I forfjor kom han med romanen Norge og døden. 

Det er lyrikeren Stian Johansen som henvender seg i eposten:

– Jeg skrev et dikt i går kveld, etter å ha gått og kverna på noe en ukes tid etter en opplevelse med datter (8). I går kveld leste jeg boka Plutselig av Nina E. Grøntvedt for sønn (4), og da fikk plutselig det jeg hadde gått og kverna på en retning, skriver han.
Her er resultatet:

 

DETTE ER BARE IKKE

dette
er bare en benk
dette er bare en snarvei
dette er bare en trapp
dette er bare en sklie

dette er bare et menneske
dette er bare et menneske som drar et barn forbi


er ikke en benk benk
en snarvei snarvei
en trapp trapp
en sklie sklie
et menneske menneske
nå er ikke et barn barn

kan vi ikke fortære tinga

kan vi se det underlige

 

dette er ikke bare en sklie
dette er ikke bare en trapp på sklia
dette er ikke bare en snarvei ned til sklia
dette er ikke bare en benk foreldre ikke sitter og ser på ikke-barna ikke skli

dette er et åsted barnet kommer redd hjem fra
etter å ha gått til i skjul

jeg var forsiktig, sier barnet
jeg hadde på hansker, sier barnet
jeg sklei ikke, bare gikk opp i trappa
og rett ned igjen
sier barnet
jeg sto en meter unna de andre barna, sier barnet