12 øyeblikk vi husker fra 2017

Bie-summing, anmelder-saging og folkevandring. Dette husker vi fra bokbransje-året.

Før nyttårsrakettene går til værs kan det være på sin plass å oppsummere 2017 i bokbransjen. Det er mange minneverdige øyeblikk, og umulig å favne alle. Her er i hvert fall tolv av dem – urangert:

 

Maja Lundes Tyskland-suksess

Foto: Oda Berby

For Maja Lunde be 2017 nok et eventyrlig år. I sommer toppet Die Geschichte der Bienen (btb), som i sommer toppet den tyske bestselgerlisten i ti strake uker, og biene fortsatte å fly høyt på listene også utover høsten. Og det kan bli mer bie-summing rund omkring i verden: Så langt har over 30 land sikret seg rettighetene til romanen.

Og det er ikke bare med Bienes historie Maja lykkes: Forlag i USA, Tyskland og Frankrike la store penger på bordet for både høstens roman Blå og forfatterens neste, fortsatt uskrevne bøker.

– Det er selvfølgelig veldig moro. Samtidig føles det litt abstrakt. Særlig når jeg reiser utenlands og skjønner hvor stort dette er. Det føles nesten som om det er snakk om en annen person, sier Maja Lunde til BOK365, og legger til: – Da er det godt å komme hjem til familien. Der er alt som før.

 

Hjorth vs Hjorth

Helga Hjorth. Foto: Kagge

– Jeg ville stå opp for foreldrene mine, sa Helga Hjorth da Aftenposten kunne avsløre at Vigdis Hjorths søster var i ferd med å detonere en liten bokbombe. Helgs leverte sitt «motsvar» til søsterens Bokhandlerpris- og Kritikerpris-vinnende Arv og miljø fra 2016 gjennom romanen Fri vilje (Kagge). I romanen skriver Helga Hjorth om en familie som opplever å bli brukt som levende modeller i en roman.

Ifølge Helga Hjorth, som selv er jurist, er boken en motytring til storesøster Vigdis’ omdiskuterte roman. Helga Hjorth sier at hun kjente igjen hele historien fra høsten faren døde, da hun leste Arv og miljø:

– Det var absurd, helt sykt. Jeg tenkte er det mulig? Det var en uvirkelig følelse. Alt sto der, men våre tanker og motiver var analysert og filtrert. Samtidig var det et hardt slag mot min far, som er død og ikke kan forsvare seg. Også moren min ble utsatt for forferdelige beskyldninger. Sånt skal man ikke slippe unna med. Jeg ville stå opp for foreldrene mine, og jeg vil si noe om hvordan det føles å bli utsatt for dette. Derfor fortsatte jeg med skriveprosjektet.

 

Bjørnstad vs Krøger

Landets anmelderkorps får passene sine påskrevet av Ketil Bjørnstad i hans Åttitallet, da forfatteren midt i skriveprosessen treffer på dem på Aschehougs hagefest. Morgenbladets Ane Farsethås og Bernhard Ellefsen får sine stikk, men det er særlig Dagbladets Cathrine Krøger som får unngjelde:

«Måten hun kom mot meg, med skjørtet sitt og joggeskoene. Så selvfølgelig, vel vitende om at det ikke var et eneste menneske i Norges land hun hadde skrevet mer foraktfullt om,» skriver Bjørnstad i boken, og legger til: «Selvskrytet, den konstante opphisselsen som preget både personen og skriveriene hennes, at hun hadde studert litteratur, de dårlig formulerte setningene, beskyldningene som kunne gi leseren følelsen av at en mislykket forfatter egentlig var en morder som burde stenges inne eller avlives, og at en vellykket forfatter kunne ha Messias-liknende egenskaper».

– Såpass får vi anmeldere tåle. Men jeg blir forbløffet over det sinnet som må ligge bak. Dette virker som ren hevn mot kritikere som ikke liker bøkene hans, sa Cathrine Krøger til sin egen avis Dagbladet.

– Det er ikke kritikerne generelt jeg angriper i hagefest-sekvensen i Åttitallet, sa Ketil Bjørnstad til BOK365. – Det er unntakene. De som ikke har forstått sin egen rolle, hverken faglig eller menneskelig.

Ut mot anmeldere: Ketil Bjørnstad

 

Hovdenakk vs Eggen

Anmelderen likte ikke boka, og forfatteren likte ikke anmeldelsen. Det kan man trygt fastslå i saken Hovdenakk vs Eggen. I boken Forbindelsen forsøker Torgrim Eggen å ramme inn en av tidenes mest omtalte norske rettssaker. «Et uhemmet partsinnlegg», mente VG-anmelder Sindre Hovdenakk og trillet terningen til en toer. Det falt i heller dårlig jord hos Eggen, som fyrte av følgende nattlige salve på Facebook: «Alle jeg snakker med i det litterære liv sier at det hadde vært greit om jeg holdt hodet til Sindre Hovdenakk så lenge under vann at han sluttet å puste».

– Riktignok risikerer man å skaffe seg en del uvenner som kritiker, men dette utfallet topper jo det meste, sa VGs bokanmelder Sindre Hovdenakk.

– Jeg har slettet innlegget, legger meg flat – og ber Sindre Hovdenakk om tilgivelse. Sånt skal ikke forekomme, sa Eggen.

 

Da Notabene ble plukket fra hverandre

Kastene rundt landets fjerde største bokhandlerkjede ble mange i året som har gått. I sommer kom beskjed om at Notabene hadde solgt 25 butikker til konkurrenten ARK for over 100 millioner kroner. Tidlig på høsten kom det ytterligere beskjed om salg av ytterligere 15 til Norli, antagelig for noe over 30 millioner.

Neste trekk ble å overføre de gjenværende butikkene til et nystiftet selskap: «Trekk 1713» med et styre som nærmest er identisk med styret i konkurstruede Boklageret. «Trekk 1713» har senere skiftet navn til «Notabene», og har samtidig blitt tilført friske 10 millioner inn i kassa.

Enden på visa er at de tidligere eierne DNB og investeringsselskapet Jotunfjell, er blitt minoritetsaksjonærer (20 prosent eierandel) i Notabene, mens eierne av Boklageret har fått overta aksjemajoriteten i restene av bokhandlerkjeden for en slikk og ingenting.

Om få dager får vi vite om Boklagerets 10 butikker blir satt i konkurs, hvis ikke den foreslåtte gjeldssaneringen blir en realitet. I siste tilfelle vil også disse butikkene inngå i det nye selskapet.

 

Forlagsoppkjøpene

Når nyttårsrakettene går til værs, er det ikke altfor mange uavhengige forlag igjen innenfor allmennbokforleggeriet – i hvert fall ikke av en viss størrelse. I 2017 ble Font, Fontini og Arneberg ble alle kjøpt opp av Cappelen Damm, mens Ena gikk til Vigmostad & Bjørke.

Ena Forlag og Arneberg Forlag har levert beskjedne resultat de siste årene, og kostet neppe store overgangssummer. Større penger var det nok snakk om for Font og Fontini –  ikke minst på grunn av sistnevntes ferske suksess. På få år etter har Fontini skapt en årlig omsetning på rundt 20 millioner kroner og et årlig driftsoverskudd på nesten syv millioner (2015).

Rett før årsskiftet kom det også beskjed i Klassekampen fra forlegger Bjørn Smith-Simonsen om at han «søker arvtakere». Forleggeren eier Pax, Dreyer og halvparten av Spartacus. Det blir spennende å følge utviklingen her videre.

 

Klassekampens tellekanter

I november kunne Klassekampen fortelle at antallet kulturanmeldelser i de store avisene var halvert i løpet av de siste ti årene – etter en i utgangspunktet imponerende stor gjennomgang av anmelderiet. At det totale antallet er gått betydelig ned synes det å være bred enighet om, men ikke alle var like begeistret over Klassekampens metodikk – etter som  avisen hadde «glemt» å telle anmeldelser på nett. Dagbladet, som ifølge Klassekampen hadde redusert antallet månedlige anmeldelser fra 212 i 2007 til 96 i 2017, var alt annet enn imponert over analysen: «Det er rett og slett litt vanskelig å ta kritikk fra en avis som i mange år har kunnet late som om internett ikke eksisterer fordi de har huet og ræva full av statsstøtte», skrev kulturredaktør Sigrid Hvidsten i en kommentar.

 

#Meetoo

Uten sidestykke høstens store media-snakkis: Det begynte med filmmogulen Harvey Weinstein, før snøballen rullet videre til andre bransjer og land. Her hjemme var det TV2-sporten som først kom i fokus. Senere kom også resten av medie-Norge med sjokkerende avsløringer. Det spredte seg til filmbransjen – og bokbransjen. Både i Oslo og Bergen har kvinnelige forfattere og andre tilknyttet bokbransjen møttes til litterær damesalong for å dele erfaringer. I de to byene samlet rundt hundre kvinnelige forfattere seg for å belyse problemet. Klassekampen kjørte flere saker der det de kalte «Ubehaget i litteraturen» ble belyst. Avisen intervjuet 60 kvinner i litteraturmiljøet og fikk høre om tafsing, slibrige meldinger, voldtekt og forsøk på voldtekt.

Og saken er på ingen måte avsluttet.

 

Harry Holes filmkollaps

Nær kalkun-opplevelse: Snømannen på film.

Kalkunen sto på bordet lenge før nyttårsaften i år, skal vi tro filmanmelderne, som slett ikke var nådige mot «Snømannen». «Pinlig ujevn», «parodisk» og «kjedelig» var blant beskrivelsene. VGs anmelder Øystein David Johansen triller terningen til en toer og mener den dirrende pageturner-spenningen fra Jo Nesbøs krim-bestselger er nesten helt fraværende. «Det mest påfallende med Snømannen er likevel flere merkelige elementer og scener som dunster kalkun», mente VG-anmelder Øystein David Johansen og trillet terningen til en toer. En toer fikk filmen også av NRKs anmelder Marte Hedenstad: «Jakten på morderen blir aldri nervepirrende, mordene blir aldri skremmende og rollegalleriet blir aldri interessant. Det er ganske imponerende at en film som handler om en seriemorder som bytter om hodet på snømenn og lik faktisk klarer å bli kjedelig.» Men den aller beste leseopplevelsen er nok denne, uten terning, signert DNs Bjørn Gabrielsen.

 

Den store folkevandringen

Ny sjef i VB: Elizabeth Sellevold

At folk skifter beite er slett ikke noe nytt i bokbransjen. I 2017 var vi derimot vitne til rene folkevandringen forlagene imellom – på flere viktige poster.

Året begynte med at Gyldendals redaksjonssjef Jan Swenson tok turen over Sehesteds plass til tilsvarende jobb i Aschehoug. Cathrine Sandnes kom etter hvert inn Swenssons Gyldendal-stolb. Også Gyldendals spydspiss innenfor oversatt litteratur for barn og ungdom, Ingrid Greaker Myhren, forlot forlaget – for å gå til Kagge. Tine Kjær forlot forlagsjefstolen i Vigmostad & Bjørke for å bli forlagsdirektør i Cappelen Damm. Samme vei gikk redaktør Aleksander Opsahl. Elizabeth Sellevold skiftet sjefsstol fra Ebok.no til V&B. Til V&B kom også Marius Aronsen. Bjørn Fredrik Drangsholt kom inn som salgs- og markedssjef i Kagge. Da man trodde at året skulle ebbe lugnt og rolig ut, skjedde det flere kjappe redaktør-bevegelser: Harriet Karoliussen gikk fra Cappelen Damm til Gyldendal, Dan Andersen forlot også Cappelen Damm med kurs for Tiden, mens Kari Joynt gikk fra Oktober til Cappelen Damm.

 

Milliongebyr til storforlag

Etter razziaen i fire av de største forlagene i Norge våren 2014, kom Konkurransetilsynet i år endelig frem til en konklusjon: forlagene skal ilegges store gebyrer for ulovlig prissamarbeid. Aschehoug ilegges 9,66 millioner kroner, Cappelen Damm får et gebyr på 9,1 millioner kroner, Gyldendal ilegges et gebyr på 7,88 millioner kroner og Vigmostad & Bjørke (eier av tidligere Schibsted Forlag) ilegges et gebyr på 4,56 millioner kroner. Forlagenes morselskap holdes solidarisk ansvarlig.

Tre av forlagene er ikke enige i gebyret og har stevnet konkurransetilsynet for å få omgjort vedtaket.

 

Ny forfatterforening 

Initiativtaker: Eystein Hanssen

Midt i desember lanserte en rekke forfattere utenfor Den norske Forfatterforening planene om en ny forfatterforening. I «Norske forfattere», skal alle forfattere være velkomne. Slik er det som kjent ikke i DnF, der det kreves at medlemmene skal ha skrevet minst to bøker, hvorav én (tidligere to) av høy litterær kvalitet.

En av initiativtakerne, Eystein Hanssen, sa til BOK365 at det er et demokratisk problem når så mange i et yrkesfelt ikke er organisert, og at det er det de nå vil gjøre noe med.

Leder i Den norske Forfatterforening, Heidi Marie Kriznik sa til BOK365 at de er åpne for samarbeid. Den nye foreningen konstitueres på et stiftelsesmøte i januar.

 

 

Hovedbildet: SKIFTET BEITE: Jan Swensson krysset Sehesteds plass fra Gyldendal til Aschehoug tidlig på året. Det ble den første av en rekke bevegelser i ansatt-kabalene i norske forlag i 2017.

 

 

747 Delinger