DAGENS SOMMERGJEST: Hvis hun var kulturminister ville Ingvild C. Herzog tatt tak i forfatterøkonomien: – Uten forfattere som har råd til å skrive, ingen norsk samtidslitteratur.
Mye handler om litteraturformidling og forfatterkår for Ingvild C. Herzog. Det skulle bare mangle når man er daglig leder i Norsk Forfattersentrum. Om sommeren handler mye om Tyrifjorden og Lesja for Ingvild. Men denne ferien skal Asterix og Obelix få konkurranse om villsvinene.
– Hvor tilbringer du ferien?
– Alltid Nakkerud, Tyrifjordens blomst. På Nakkerud er det et yrende dyreliv inne og ute, og jeg mistenker at hytten vår egentlig er et eneste stor maurtue, de tyter ut fra vegger og tak og vil sverme de små svina. Inne i hytten! Hele tiden! Men utenom det er Nakkerud alltid et sommerparadis, uansett vær. Og så er det Lesja. Lesja, som min oldemor Christine forlot fysisk i 1906 for å få seg artium, men som likevel og uansett alltid var der hun, og hennes barn og barnebarn og oldebarn – og nå tippoldebarn – egentlig hørte til. Jeg tenker på det av og til, oldemor mistet en bror og en sønn til fjellet, gården ble solgt da odelsgutten døde, men Lesja, det var alltid det stedet man hørte til. Og det har smittet gjennom generasjonene. I år så vi kanskje reinsdyr og dagen etter at vi dro kom det ugler! Lesja, og nærmere bestemt Reindøl, gir sjelebot. Så skal vi prøve oss på noe helt nytt, familien skal til Korsika. Og alle som har lest Asterix på Korsika skjønner jo at det er nesten så man må gråte når vi leser i reiseguiden at vi nesten sikkert kommer til å få se villsvin.
– Hva må en god sommerferie inneholde?
– Den må inneholde ro. Og nære, fine folk.
– Ferie med eller ferie fra bøker?
– Med, og for meg også utenlandsk uten dårlig samvittighet! Det er gøy det. Spisser appetitten på de norske også. Jeg har spart bøker helt siden jul, som jeg skal lese og bære med meg rundt overalt.
– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?
– Jeg vil løfte frem Alfred Fidjestøls Julius, nesten menneske. Jeg ønsker alle leste den så vi kan snakke lenge sammen og diskutere – både hvordan Fidjestøl løste dette utfordrende sakprosaprosjektet, hvordan han jobbet med stoffet, hvor god litteratur dette er og hvorfor, hva som utgjør et menneske, hvor grensene går, det er så mye å snakke om!
To bøker øverst i bokbunken: Line Baugstøs Vi skulle vært løver og Eirik Ingebrigtsen Kvit bok mørk vinter ligger øverst. Begge bøker har fått glitrende omtaler og kritikker, og jeg gleder meg skikkelig. Og begge er bøker jeg mistenker man både bør og må ha lest.
De siste tre nevnte har alle en Forfattersentrum-tilknytning, men det har nesten alle Norges forfattere, så her er det rent spill – ærlig banna.
– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?
– Men det vet jeg da ikke, det må være mat som er god. Og lett. Og det må stå vin og brus og vann der. Paella. Paella er utrolig godt.
– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
– I fjor fylte NBU (da Ulf) 70 år. Jeg skulle gjerne invitert grunnleggerne på middag. Deres kamp for skikkelige kår for seg selv og barne- og ungdomslitteraturen, og for å bli tatt på alvor selv om de var bare «fruentimmere» – grunnleggerne altså – og med deres erfaringer som forfattere under 2. verdenskrig som bakteppe, det skulle jeg gjerne ha snakket mye med dem om.
– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
– Hver eneste litteraturansvarlige i Den kulturelle skolesekken i det ganske land som sitter og av hele sitt hjerte forsøker å finne de aller beste litteraturopplevelser for landets elever, uten å måte smøre for tynt eller knipe for mye inn, med trange budsjetter og brennende entusiasme.
– … og hvem ville du gitt en brennmanet?
– Jeg ville gjerne gitt døden en brennmanet i buksen. Han tok fra meg og mine en kjær person jeg så gjerne stadig skulle hatt her. Og det kunne han godt ha latt være.
– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
– Jeg ville helt sikkert tenkt vakkert og vent om korps og kor også, men det første jeg ville gjort var å ta tak i forfatterøkonomien. Uten forfattere som har råd til å skrive, ingen norsk samtidslitteratur. Jeg ville snakket skikkelig høyt til forlagene om hvordan de må ta tak i sitt ansvar ovenfor forfattere med hensyn til deres sosiale goder (eller totale mangel på dette), spesielt med hensyn til pensjonsordninger. Norske forfattere i dag må ha råd til å skrive den fantastiske litteraturen de skaper. De må ha penger til brød og sommerferie og melk og råd til å bli gamle. Og det er både kulturministerens ansvar – så jeg skal snakke skikkelig høyt til meg selv også – og arbeidsgivernes ansvar og oppdragsgivernes ansvar, og vi må alle være våre ansvar bevisst. Derfor er det også helt helt nødvendig å sikre økonomien til alle organisasjonene som jobber for spredning av god litteratur og gode forfatterformidlinger. Og VISST snakker jeg for min syke mor nå, men hvem er bedre egnet? Norsk Forfattersentrum, Leser søker bok. Foreningen !les og NORLA. Alle arbeider vi for å sikre at litteraturen når alle, uansett hvem de er og hvor de er. Hvis vi nå går på nok et år hvor tilskuddene er reelt sett mindre enn året får, da får vi åndenød. Og det er ingen tjent med.
– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?
– Er det en ting, en eneste ting vi kan bare bestemme, som vil sikre den norske barne- og ungdomslitteraturens, barn som lesere og forfatternes kår i ett, hva skulle det ha vært? Og da kunne jeg fortelle deg at hvis alle voksne i Norge tok seg tid til å lese i det minste en norsk barnebok og en norsk ungdomsbok nå, så ville de skjønne at her er det for dem uoppdagede diamanter og gull! Så ville de bli nysgjerrige og interessert og ville lese mer og mer og mer. Og aldri snakke ned litteraturen til unge mennesker, men omtale den med stor kjærlighet og respekt, for det ville være litteraturen deres også. Og så ville de kanskje kjøpe den i butikken nesten gang de skal ha en god bok, det hadde vært kult …
