– Uten dem ville Norge omtrent vært avskåret fra Storbritannia i krigens viktigste og dystreste år, sier Asgeir Ueland om Shetlandsgjengens innsats under krigen.
Asgeir Ueland er historiker, og utga i 2013 bestselgeren Tungtvannsaksjonen (Gyldendal). Denne høsten er han tilbake med bok fra krigsårene. Med Shetlandsgjengen (Kagge) gir han operasjonsgruppen sin velfortjente plass i historien.
– Shetlandsgjengens historie er bare delvis skrevet før. Denne vokste fram i etterkant av min forrige bok – Tungtvannsaksjonen, som også handlet om krigen. Mye av grunnlaget for den nye boka var dermed på plass, trodde jeg…
Men der trodde Ueland feil. Han beskriver arbeidet med boken som et puslespill for viderekomne:
– Kildegrunnlaget var fragmentert, og det finnes lite informasjon om relativt sentrale personer. Det har vært som å rekonstruere en mosaikk etter et jordskjelv – tusenvis av små biter som skal utgjøre et, forhåpentligvis, godt bilde.
Asgeirs Uelands favoritt-dokumentarbøker:
– De aller fleste har hørt om Shetlandsgjengen, men færre kjenner detaljene i arbeidet denne operasjonsgruppen utførte mellom Shetland, Skottland og Norge under okkupasjonstiden. Hvem var de egentlig?
– Shetlandsgjengen, eller Norwegian Naval Independent Unit (NNIU) som de egentlig het, var en hemmelig militær avdeling under britisk kommando. Den overordnede avdelingen var Special Operations Executive (SOE), en hemmelig hær britene satte opp sommeren 1940. Nordmennene hadde to avdelinger, Shetlandsgjengen som stod for transport av agenter og utstyr fra Shetland til Norge, og Kompani Linge, som stilte agentene som ble satt i land.
– En livsviktig jobb
Shetlandsgjengens mest berømte medlem var nok Shetlands-Larsen. Han ble om mulig enda mer berømt etter filmen Shetlandsgjengen fra 1954, hvor han spilte seg selv, og var en av de alliertes mest dekorerte soldater.
– Leif Andreas Larsen, som var navnet, er mest berømt fordi han var mest dekorert og ikke minst fordi det kom en bok og en film om ham på slutten av 1940- og begynnelsen av 1950-tallet. Sammen med noen få andre, som Max Manus, tungtvannssabotørene, og med tiden Gunnar Sønsteby, ble Larsen en av de store heltene fra krigen. En status som i høyeste grad var fortjent. Hans mest vågelige oppdrag var forsøket på å senke slagskipet Tirpitz utenfor Trondheim. Selv om oppdraget mislykkes, og en dramatisk flukt fulgte, ble han et ikon på begge sider av Nordsjøen.
Men det var også andre som gjorde sin innsats for fedrelandet i Shetlandsgjengen:
– Det var flere som gjorde en enorm innsats. Grunnen til at de er mer og mindre glemt, er at de omkom i tjenesten eller fordi de mer og mindre holdt kjeft etter krigen. Skal jeg trekke fram noen er det tre kapteiner – Per Blystad, Bård Grotle og August Nærø – som står igjen som tre av de store. De to første døde i krigen, den siste var bare 20 år da han ble skipper, men han holdt stort sett hendelsene for seg selv. Han mistet også sine tre kamerater og naboer, som utgjorde mannskapet i starten, sier Ueland. – I nesten tre år var ruta fra Shetland den eneste forbindelsen mellom Storbritannia og det okkuperte Norge. Med andre ord de hadde en livsviktig jobb. Uten dem ville Norge omtrent vært avskåret fra Storbritannia i krigens viktigste og dystreste år.
(Forfatterportrett: Gyldendal forlag)
