DEBATT: Kvalitetssikret faglitteratur skrevet av kompetente forfattere blir viktigere i tider med mye desinformasjon. Innkjøpsordningen for sakprosa må utvides for å sikre et godt og mangfoldig tilbud over hele landet.
Innkjøpsordningen for sakprosa må utvides, for aldri har vi vel behøvd nytenkende og lesverdig faglitteratur av høy kvalitet mer enn nå. Likevel er det bare et mindretall av slike bøker som blir kjøpt inn av Kulturrådet og sendt ut til folkebibliotekene. Det bekymrer oss i Norsk bibliotekforening.
Denne våren har det vært medieoppslag om at verken Kul i brystet av Vigdis Hjorth og Line Hjorth eller En sann svir av Dag Solstad er kjøpt inn av Kulturrådet. Også en rekke andre bøker har blitt avslått kjøpt inn, til tross for at de har blitt vurdert som gode nok til å bli kjøpt inn. Innkjøpsordningens trange økonomiske ramme gjør at vurderingsutvalget må gjøre et utvalg, også blant de bøkene som de mener er av høy kvalitet.
Det betyr i praksis at det blir opp til hvert enkelt bibliotek om disse bøkene kjøpes inn.
Det er den enkelte kommunes oppgave å drive folkebiblioteket, og det er også derfor den enkelte kommunes ansvar å sørge for at bibliotekene har anstendige innkjøpsbudsjetter. Men vi vet at mange folkebibliotek opplever at de har stadig færre penger å kjøpe inn bøker for som følge av trange kommunale budsjetter. Dermed risikerer man gapende hull i boksamlingen, og et dårligere tilbud til lånerne.
Både Kul i brystet og En sann svir er eksempler på ny, norsk sakprosa. Hadde disse utgivelsene vært romaner, hadde de mer eller mindre automatisk blitt kjøpt inn av Kulturrådet, slik at alle bibliotek fikk hvert sitt eksemplar. Men for sakprosa er ordningen selektiv, det vil si at det bare er et lite utvalg av aktuelle utgivelser som kjøpes inn. Det rimer dårlig med bibliotekenes mandat om å skulle bidra til en åpen og opplyst offentlig samtale, der et bredt utvalg av stemmer slipper til. Kvalitetssikret faglitteratur skrevet av kompetente forfattere blir dessuten bare viktigere og viktigere i tider med mye desinformasjon.
Norsk bibliotekforening mener derfor at innkjøpsordningen for sakprosa må utvides, slik at vi sikrer at alle utgivelser som holder mål kvalitetsmessig, kjøpes inn og sendes ut til bibliotekene. Slik bygger vi opp under biblioteket som en åpen kunnskapsinstitusjon.
Vi tror også at en mer omfattende innkjøpsordning for norsk sakprosa vil føre til at forlagene i enda større grad tør å satse på nytenkende og kommersielt uforutsigbare utgivelser, det være seg for barn eller voksne. Ettersom såpass få titler kjøpes inn i dag, vegrer forlagene seg ofte for å trykke opp et stort førsteopplag. Om tittelen da faktisk blir kjøpt inn, betyr det at det må trykkes et nytt opplag, noe som tar tid og gjør at bøkene kommer seint ut til bibliotekene. Det oppleves som frustrerende både for bibliotekene selv og for ivrige lånere som ønsker å lese boka mens den er oppe i den offentlige samtalen.
SIRI LINDSTAD
Litteraturpolitisk utvalg, Norsk bibliotekforening
