ENGELSKDEBATT: Anders Neraal kommenterer under overskriften «Engelskandelen er alarmerende høy» mitt innlegg «Er bøker på engelsk så farlig, da?».
Der skriver jeg blant annet «Nei bøker på engelsk er ikke den store utfordringen Anders Neraal.» Jeg beklager at jeg er kommet i skade for å skrive så snirklete, slørete og langt at poengene mine ikke trengte seg igjennom.
Jeg ikler – i følge Neraal, meg med og i «tautologier». Et fint fremmedord jeg ikke aner hva betyr, men det er sikkert fint og elevert. jeg tror ordet uttrykker noe i retning av at jeg beveger meg langt ut i tåkeheimen.
Jeg forstår godt at Anders Neraal detter av når han kjemper seg gjennom innlegget mitt, men jeg håper at han tror meg på at jeg skrev det i beste mening og med stort engasjement.
Punkt én: Staten og sivilsamfunnet må trå til
Neraal utfordret direkte Noregs Mållag og Riksmålsforbundet. Derfor gjør jeg et forsøk på å være litt klarere: Norsk språk er i fare. Lese og skriveferdigheter – ikke minst blant barn og unge – går nedover i skremmende fart. Alle – absolutt alle her i landet – må bidra til å gjøre noe med det. Vi må styrke og fremme norsk språk på alle samfunnsområder og på alle måter.
Jeg forsøkte å fremheve at Staten og sivilsamfunnet må trå til. Det er kanskje her Neraal treffer tåkeheimen min, at det ble for komplisert og detaljrikt, med gjentagelser.
Punkt to: Jeg ønsker ingen flom av bøker på engelsk i bokhandelen
Det var punkt én i forsøket på klargjøring, over til punkt to: Jeg ønsker ingen flom av bøker på engelsk i bokhandelen, tvert imot. Jeg er enig med Neraal i at Kultur- og likestillingsdepartementet eller noen andre, bør ha oversikt på andelen av engelske bøker over norsk bokhandlerdisk. Ikke bare holde oversikt, men også å undersøke hvorfor flommen av bøker på engelsk kommer.
Er det pris, er det typen av litteratur – treffer ikke norske forlag og forfattere det leseren vil ha? Leseren er vel den viktigste, ikke forfatteren eller forlaget. Har bokbransjen selv gjort pris til det viktigste når det gjelder bøker; bidratt til å kannibalisere seg selv gjennom å dumpe bøker på salg så snart det er anledning til det?
Punkt tre: De som kjøper bok på engelsk, leser stort sett på norsk
Så punkt tre i forsøket mitt på en plan for handling: Noregs Mållag og Riksmålsforbundet er språkorganisasjoner – med masse frivillig, ubetalt innsats, organisasjoner som hver eneste dag i året gjør en jobb for å fremme norsk språk, skape engasjement og språkglede. Det har begge organisasjoner gjort i sånn omtrent 100 år.
Det er ikke sikkert at kamp mot bøker på engelsk står øverst eller nest øverst på agendaen for å fremme morsmålet vårt. De som kjøper bok leser allerede, de som kjøper bok på engelsk, leser stort sett på norsk.
Jeg sa det ikke da Anders Neraal sist provoserte meg til å skrive i Bok365, jeg angrer på at jeg ikke gjorde det: Stiller du ikke saken på hodet, Anders? Burde du ikke heller oppfordret forfattere og forlag til idealistisk å engasjere seg i fremme av norsk språk og språkkultur enn å utfordre Noregs Mållag og Riksmålsforbundet til å kjempe mot bøker på engelsk?
Engasjementet fra forfattere og forlag for språket vårt har ikke vært imponerende, heller fraværende. I hvert fall i den tiden jeg har vært med, og det er etter hvert lenge. Mener du virkelig, Anders, at vi som kjemper språksak av idealisme skal kaste alt til side for å kjempe saken til de som har næringsinteresser i det? Nei, da får disse først melde seg til innsats i språksaken, uavhengig om det gjelder nynorsk eller riksmål/bokmål. Synes jeg.
Det er god plass til dem alle.
TROND VERNEGG
Leder av Riksmålsforbundet
Les også:
- Cecilie Austvik: «Game over» for norsken?
- Anders Neraal: VARSKO: Hver femte bok på engelsk?
- Trond Vernegg: Er bøker på engelsk så farlig, da?
- Anders Neraal: Engelskandelen er alarmerende høy
