Fosseprisvinner Hinrich Schmidt-Henkel kom til Norge på grunn av en kjæreste. Forelskelsen i norsk litteratur som gjorde ham til oversetter.
– Det er kjempestort og litt større enn jeg kan begripe. Jeg mangler helt ordene for å forklare hvordan det føles. Jeg skulle ønske noen fortalte meg det på norsk, så jeg heller kunne oversette det.
Hinrich Schmidt-Henkel smiler. Tyskeren som har oversatt 120 norske titler har vanligvis flere metoder for å lirke frem riktig begrep når han mangler ord.
Men han er helt overveldet da Bok365 møter han ved Nasjonalbiblioteket dagen før han mottar den aller første Fosseprisen for oversettere. Prisen ble etablert av den norske regjeringen for å hylle nobelprisvinner Jon Fosse, og samtidig gi oppmerksomhet til oversettere som bidrar til å spre norsk litteratur ut i verden.
– Ingen andre land har reagert slikt etter tildelingen av en litteraturpris, det er noe helt spesielt norsk. Jeg synes selvfølgelig det er meget positivt at Norge som litteratur- og kulturland hedrer nobelprisvinneren, men også oversetterne, sier Schmidt-Henkel til Bok365.
Fikk hjelp av NORLA
Schmidt-Henkel lever av å oversette, også fra dansk, fransk og italiensk. Men han valgte yrket litt ved en tilfeldighet.
– I mine skoledager likte jeg å lese franske bøker, og følte alltid trangen til å omformulere det jeg leste til tysk, forteller han.
Da han etter endt lærerutdanning ikke fikk jobb, reiste han mye frem og tilbake til Norge for å besøke sin daværende norske kjæreste. Han lærte språket ved å lese norsk litteratur, med kjæresten som tolk.
– Da kom jeg på at det å oversette er også et yrke, kanskje jeg skal prøve det, forteller han mer enn 40 år senere.
Schmidt-Henkel ble oppfordret til å oppsøke NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet, og fikk god hjelp derfra til å bli oversetter.
– Kristin Brudevoll i NORLA var veldig positiv og oppmuntrende, og hun ga meg motet til å prøve å gå den veien. Hadde hun ikke gjort det, hadde jeg nok ikke turt, forteller oversetteren.
Fikk Fosse til Tyskland
Schmidt-Henkel var den oversetteren som introduserte Jon Fosses verker i Tyskland – også det litt tilfeldig, forteller han.
– Jeg oppdaget Jon Fosse på et oversetterseminar hos NORLA. Jeg grep tilfeldigvis en utgave av «To forteljingar» og ble ganske forbauset over skrivestilen. Jeg var ikke forberedt på å lese noe sånt. Jeg var nok ikke moden nok til å lese den akkurat da, men navnet Jon Fosse festet seg.
Neste gang tyskeren var i Bergen, så han Fosses navn utenfor Den Nationale Scene, så sitt første Fosse-stykke – og var solgt.
Han fikk deretter stipend av Norsk dramatikerforbund til å oversette Fosses teaterstykker «Nokon kjem til å komme» og «Namnet», og stykkene slo an på tyske scener.
– Det ble en hel Fosse-bølge etter det, forteller Schmidt-Henkel.
Han har siden oversatt en rekke norske forfattere som Ibsen, Vesaas, Askildsen, Løveid, Lillegraven og Espedal.
Han har lært mye av å lese norsk litteratur, mener han.
– Fosse skildrer vestnorske levemåter, men også håpene, lengslene, maktesløsheten og kjærligheten som vi alle opplever. Norsk litteratur spiller på norske omgivelser, men forfatterne har ofte et blikk som går langt utover det lokale og det nasjonale.
Viktig med oversettere
I dagens polariserte mediebilde mener Schmidt-Henkel oversatt litteratur er viktigere enn noen gang
– Det er ikke så mye litteratur som blir oversatt. Særlig lite oversatt gis ut på det amerikanske markedet. Det er viktigere nå enn før at den store globale samtalen ikke avsluttes, sier han og legger til:
– Via litteraturen kan man dykke ned i tankeverden til forskjellige forfattere fra ulike land, og sånn sett utvide horisonten globalt.
Fosseprisen har fått oppmerksomhet for å hylle det usynlige arbeidet til oversettere, spesielt i en tid der kunstig intelligens (KI) truer fagfeltet. Schmidt-Henkel er imidlertid ikke særlig redd for trusselen fra KI.
– All kunst skapes i det uplanlagte terrenget der kunstneren skaper noe som ikke er forventet. KI kan bare skape det som er forventet, på grunnlag av det det er fôret med, sier han.
– Jeg har prøvd å oversette noe med KI, blant annet takketalen jeg skal holde i kveld. Men alt det personlige, nyansene og detaljene går tapt.
Oversetteren som har brakt norsk litteratur til et tysktalende publikum, synes det nå er rart å stå i rampelyset selv. Han er veldig spent på utdelingen ved Slottet som ledes av Kronprinsesse Mette-Marit og strømmes av Nasjonalbiblioteket kl. 16.
– Jeg pleier ikke å ha sceneskrekk, men jeg blir ganske nervøs når jeg tenker på å få diplomet av selveste kronprinsessen, og at jeg skal holde tale foran publikummet med kulturfolk, forfattere og høytstående personligheter. Men jeg gleder meg og er full av forventning.
