Menneskelig tilnærming til ledelse

Espen Thunestvedt. Foto: Privat

DEBUTANTSPALTE: Espen Thunestvedt er aktuell med en sakprosabok om hvordan lede andre uten å miste seg selv. Han mener at godt lederskap krever selvinnsikt og tilstedeværelse.

– Kort fortalt: hva handler boken din om?
– «Hvordan lede andre uten å miste seg selv» er en fortelling om ledelse – men først og fremst om selvinnsikt og selvbevisshet. Gjennom hovedpersonen Johns reise utforskes hvordan våre tidlige mønstre, behov og indre dialoger påvirker hvordan vi leder. Boken viser hvordan god ledelse ikke bare handler om strategier og resultater, men om evnen til å være til stede i seg selv, forstå egne reaksjoner og møte andre med åpenhet og autentisitet.


Espen Thunestvedt :
Hvordan lede andre uten å miste seg selv

Sakprosa
Flux
174 sider

– Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
– Fordi jeg så et behov for en mer menneskelig tilnærming til ledelse. Mange utfordringer vi møter som ledere handler egentlig om relasjoner – og relasjoner starter med oss selv. Jeg ville skrive en bok som forener teori og praksis, og som gir rom for refleksjon og gjenkjennelse. En bok som ikke bare gir verktøy, men som også inviterer til et dypere møte med eget lederskap.

– Har du alltid hatt en forfatterdrøm?
– Ikke en tydelig forfatterdrøm, men jeg har alltid hatt et behov for å sette ord på erfaringer og innsikter. Å skrive har vært en måte å rydde i tanker på, og over tid vokste det frem et ønske om å dele noe av det som har vært meningsfullt for meg – og som jeg tror kan være til hjelp for andre.

– Hvordan føltes det å endelig kunne kalle seg selv forfatter?
– Det føltes både stort og stille. Ikke som en tittel, men som en bevegelse – at noe jeg har båret på lenge, endelig har fått form. Det gir en dyp takknemlighet å vite at teksten nå lever sitt eget liv, og kanskje treffer noe i andre.

– Hva leser du helst selv?
– Jeg tiltrekkes av bøker som kombinerer dybde og menneskelighet – gjerne i skjæringspunktet mellom fag og liv. Bøker som utfordrer, åpner og berører. Det kan være filosofi, psykologi, spiritualitet eller skjønnlitteratur – så lenge det kjennes ekte.

– Hva er det beste skrivetipset du har fått på veien til å bli forfatter?
– Å skrive fra hjertet – uten å tenke for mye på hvordan det vil bli oppfattet. Når jeg ikke prøver å tilpasse meg eller gjøre teksten «riktig», men lar den komme fra et ærlig sted i meg, blir den også mer ekte. Det er der leseren ofte kjenner seg igjen – ikke fordi jeg har forsøkt å treffe, men fordi jeg har vært til stede i det jeg skriver.

– Beskriv din skriverutine?
– Jeg skriver best i bolker, ofte tidlig om morgenen når det er stille. Stillhet er viktig – både rundt meg og i meg. Men mye av skrivingen skjer også når jeg ikke skriver – når jeg går tur, trener, eller rett og slett bare lar tankene flyte. Ideene modnes i mellomrommene.

– Hvilke bøker gleder du deg selv til å lese i år?
– Jeg gleder meg til å lese Brødrene Karamasov av Fjodor Dostojevskij. Jeg har hatt den liggende i noen uker, men av ulike grunner har jeg ennå ikke fått begynt. Nå kjenner jeg at tiden er inne – både fordi tematikken treffer noe dypt, og fordi den sies å gi en sjeldent dyp innsikt i menneskesinnet.

– Hva vil du at leserne skal sitte igjen med etter å ha lest boka di?
– At ledelse ikke først og fremst handler om resultater, strategier og produksjon – men om tilstedeværelse. Om å kjenne på indre ro midt i alt som skjer, se menneskene rundt seg, og verdsette de hverdagslige øyeblikkene – uten konstant behov for å jage videre, prestere mer eller komme seg «opp og frem». Jeg håper leseren opplever at det går an å lede med både styrke og sårbarhet, og at god ledelse starter med å være helhjertet til stede i seg selv.

– Har du noen planer for «den vanskelige andreboka»?
– Ja, jeg har lyst til å videreutvikle det jeg har skrevet om i denne boken. Jeg ønsker å fordype meg ytterligere i temaene som belyses – i skjæringspunktet mellom psykologi, filosofi, nevrovitenskap, Østens visdom og moderne fysikk. Ambisjonen er å skape en engasjerende fortelling der teori og praksis flettes sammen på en måte som både inspirerer og utfordrer. Det ligger mange muligheter i dette landskapet, og jeg ser frem til å utforske det videre.