Vi trenger science fiction for å skape våre samfunn, og fantasy for å skape oss selv.
Hvert år presenterer vi i Deichman 12 topp-10-lister med bøkene vi lånte ut mest av i året som gikk. I år inkluderte vi for første gang topplister for en bestemt sjanger, nemlig fabelprosa, som er den norske fellesbetegnelsen på science fiction, fantasy og horror.
Så hvorfor valgte vi å trekke fram nettopp denne sjangeren i årets utlånstopplister?
Menneske og samfunn
Grunn nummer én: Bedre enn noen annen skjønnlitterær sjanger, hjelper science fiction oss å forstå og navigere vår stadig mer omskiftelige samtid.
Ved å plassere handlingen i en nær eller fjern framtid, på en annen planet eller i et parallelt univers, fungerer sjangeren som et litterært laboratorium. Den isolerer samfunnstendenser og trekker dem til sine logiske ytterpunkter, for slik å la oss se dem klart og tenke på dem på nye måter.
Dypest sett handler science fiction om forholdet mellom individ og samfunn, og kanskje mest av alt: Hvordan skaper vi et bedre samfunn?
I dystopisk science fiction tar svaret gjerne negativ form: I hvert fall ikke ved å overvåke og hjernevaske befolkningen (George Orwells 1984). I hvert fall ikke ved å følge karismatiske ledere (Frank Herberts Dune). I hvert fall ikke ved å dope oss ned på komfort og rømme unna livets motstand (Aldous Huxleys Fagre nye verden).
Sjangeren gir oss trening i å forestille oss helt andre samfunnsformer enn dem vi akkurat nå lever under, for slik å kunne vurdere dem mot hverandre.
Science fiction forbereder oss også på de praktiske, moralske og filosofiske spørsmålene som morgendagens teknologier bringer med seg. Kan noen annen sjanger si noe relevant om forholdet mellom mennesker og kunstig intelligens som fremdeles vil ha betydning om ti år, eller hundre?
Nå, i en tid med rasende teknologisk utvikling og uante konsekvenser for individer, samfunn og naturmiljøer, trenger vi science fiction for å både speile vår samtid og skape vår framtid.
Det beste i oss selv
Grunn nummer to: Bedre enn noen annen skjønnlitterær sjanger, hjelper fantasy oss å oppdage og dyrke fram det beste i oss selv, det som ikke kan telles eller måles eller presses inn i et Excel-ark, men som gjør oss til hele, levende og kanskje til og med lykkelige mennesker.
Fantasy-sjangeren transporterer ofte en hovedperson fra en kjedelig og begrensende hverdag til en besjelet verden av fortryllelse, magi og dyp, gammel visdom.
Hovedpersonen vender tilbake etter å ha vekket til live sitt eget befriende potensial – som også hjelper hele samfunnet til frihet; i Rebecca Yarros’ populære Fourth Wing oppdager hovedpersonen at mental styrke er overlegent fysisk styrke, både i mennesket selv og i samfunnene det skaper.
Der science fiction fokuserer på strukturelle forutsetninger for et godt samfunn, fokuserer fantasy på verdiene som ligger til grunn og forankrer dem i hovedpersonen; i enkeltindividet, i hver av oss.
I en tid preget av big data, algoritmestyring og kvantifisering av alt fra naturopplevelser til sosiale relasjoner til selvfølelse, trenger vi fantasy for å minne oss på den magiske, umålbare kjernen som ligger i det å være menneske. For å si det med fantasyforfatter Terry Pratchett: «Humans need fantasy to be human. To be the place where the falling angel meets the rising ape.»
Flukten fra virkeligheten
Men har fabelprosaen bare verdi i den grad den gir oss nye perspektiver eller søker å forebygge og løse samfunnsproblemer?
Nei, som all annen litteratur kan fabelprosa på sitt beste også by på sublime estetiske opplevelser og språklig virtuositet som får sjela til å synge.
Mange av oss forbinder nok fabelprosa med virkelighetsflukt, med drager og romskip og verdener som ved første øyekast har fint lite med vår egen å gjøre. Og ja, det finnes også et element av virkelighetsflukt i denne sjangeren, men det er en virkelighetsflukt som – i rett monn – tjener oss like godt som søvnen eller ferien eller hvilken som helst av de andre metodene vi bruker for å hente oss inn igjen når virkeligheten tærer på.
Begynn på biblioteket
Føler du at verden går for fort, at det skjer for mye, at du noen ganger glemmer hvem du egentlig er og hvorfor du er her? Det skjer nok med mange av oss nå for tiden, men vi vil gjette at det skjer litt sjeldnere med dem av oss som leser fabelprosa.
Vil du bli en av oss, men vet ikke helt hvor du skal begynne? Svaret er biblioteket. Vi har bøkene, vi har tipsene, og som alltid får du begge deler gratis.
Fra 24. februar til 2. mars arrangerer Deichman fabelprosafestivalen Deichmarillion i bibliotekene våre på Røa, Romsås, Stovner, Furuset, Mortensrud og Holmlia. Kom innom oss da, kom innom oss når som helst, eller kjøp deg en fabelprosabok i bokhandelen, hvis du heller har lyst til det.
Fabelprosaen tar oss med til dystopiens dypeste avgrunner og utopiens mest gnistrende landskap, og hver gang vi vender tilbake, er vi litte grann bedre rustet til å forstå og forestille oss det vi trenger for å skape vår framtid. Vi håper du blir med oss på ferden.
