I et innlegg i Klassekampen 6. januar beskriver litteraturkritiker Cathrine Krøger bestselgerlistene for 2024 som «harry», mens medieviter Tore Slaatta hevder at forlag og bokhandler ikke lenger har noe «dannelsesmål». Men norske lesere leser bredere og mer variert enn noen gang.
Innlegget sto på trykk i Klassekampen 08.01.2025
I en dobbeltsidig sak i Klassekampen 6. januar omtaler litteraturkritiker Cathrine Krøger bestselgerlistene for 2024 som «harry». Medieviter Tore Slaatta hevder på sin side at forlag og bokhandler ikke lenger har noe «dannelsesmål». Men norske lesere leser bredere og mer variert enn noen gang.
Bestselgerlistene viser frem bøkene som appellerer til flest lesere. Hva som kommer på topp varierer selvfølgelig fra år til år, og avhenger av hvilke bøker som har kommet ut og hva slags oppmerksomhet de har fått. I 2024 var det Erika Fatlands «Sjøfareren», etterfulgt av Jørn Lier Horsts «Tørt Land». Året før var det Lars Myttings «Skråpånatta», mens nobelprisvinner Jon Fosse var en av de mest solgte forfatterne.
Men bestselgerlistene viser bare toppen av isfjellet. I 2024 ble det solgt nærmere 7,4 millioner bøker i bokhandelen, fordelt på 50.000 forskjellige titler. De 100 mest solgte bøkene sto for bare 16 prosent av salget. Norske lesere leser altså svært variert, og stort sett leser de bøker som ikke kommer på bestselgerlistene.
De siste årene har det vært stor bekymring for at vi leser mindre, og at lesekompetansen synker. Boka møter større konkurranse enn noen gang – fra sosiale medier, spill, serier og en endeløs tilgang til underholdning gjennom mobilskjermen. Da må vi være glade for at finnes bøker som når bredt ut og leses av mange, og som kan styrke boka i konkurranse fra andre medier. De mestselgende – og mest omtalte – bøkene er vesentlig for å skape oppmerksomhet rundt litteraturen og få folk til å lese. Om det er sakprosa, en barnebok eller en spennende krim. De har også den viktige funksjonen at de får folk inn i bokhandelen, og gjør at de oppdager den store bredden som finnes der.
At forlagene og bokhandlene har «mistet litt grepet om hva de vil at folk skal lese», slik Tore Slaatta hevder, er rett og slett feil – det vet også Slaatta. Både forlag og bokhandler jobber kontinuerlig for å gi ut og fremme en stor bredde og kvalitet i ny norsk litteratur. Og få kjenner leserne bedre enn bokhandelen.
Bokhandelens viktigste samfunnsoppdrag må imidlertid være, som Slaatta selv påpeker, å få folk til å lese. En viktig del av dette er å hjelpe leserne til å oppdage ny litteratur, og gjøre det enkelt for dem å finne de bøkene de selv ønsker å lese – om det er en 700-siders reiseskildring, en krim eller en treningsbok. Eller kanskje litt av alt. Og nordmenn leser mer variert enn noen gang. Å si at det er harry eller udannet å legge seg på sofaen og kose seg med en krim er en feilslått strategi for å folk til å lese mer.
La oss heller si: Godt nytt leseår! Håper alle gamle og nye lesere finner minst én bok de har lyst til å lese i året som kommer. Det finnes heldigvis nok å velge mellom!
ANNE SCHIØTZ
Direktør Bokhandlerforeningen
