Et dikt som Ole Paus etterlot seg, skal urfremføres av Oslo-Filharmonien og et kor på julekonsertene denne uken.
Diktet «Lyset i deg» beskrives som en anti-julesang, om det vi trenger – men som ikke er til salgs.
De to versene handler om å la lyset og varmen i deg nå ut til dem du møter, og «bli ett med gleden i alt det Gud har skapt». Da kan kjærligheten vinne over grådigheten.
– Det rommer mye av hans religiøse opplevelse – en form for kristendom som først og fremst er menneskenær og nestekjærlig, sier komponistsønnen Marcus Paus, og viser fram arket der faren skrev diktet for hånd.
Lå øverst
Han fant det på et lite skrivebord da familien var på befaring sammen med advokater for å se hva Ole Paus etterlot seg da han gikk bort i desember 2023.
– Arket med diktet lå så ryddig dandert, øverst i en bunke med andre skriblerier. Det var et betimelig budskap med tanke på hva vi var der for, sier Marcus Paus.
Ole Paus skrev ifølge sønnen «for harde livet på selvbiografien» den siste tiden før han fikk slag. Han rakk det ikke, den ble utgitt ufullendt. På den tiden snakket far og sønn om hvordan førstnevnte så gjerne skulle ha skrevet sin versjon av Rudyard Kiplings «If», «Hvis» på norsk.
– Jeg lurer på om det kan ha vært i forbindelse med denne samtalen at han skrev dette. For «Lyset i deg» er en slags moralsk fostring i to vers om det å bli et anstendig menneske. Far formanet sjelden, du måtte finne ut av dette livet selv. Denne oppfordringen om å la kjærligheten vinne over grådigheten, er det nærmeste han kommer.
En fortsettelse
Like etter at Marcus Paus fant det etterlatte diktet, tok Oslo-Filharmonien kontakt om julekonsertene – og om han ville gjøre noe for dem. Da visste han det:
Han ville tonesette diktet. Som en slags fortsettelse av hvordan han i februar drømte at den avdøde faren sang for ham, noe som resulterte i orkesterverket «Himmelbrief», urfremført av orkesteret i sommer.
– Det er nesten en metafysisk lenke mellom disse to verkene. Det ene som et hinsidig diktat, det andre manifestert på pulten. Det neste må være at han kommer selv, spøker Marcus Paus mildt – men tror det for hans del kan være «en slags del av sorgfasen, om man er åpen for metafysikken».
Føler tomheten
Savnet av faren beskriver han som en kompakt tomhet.
– En stengt dør er mer gåtefull enn alle dører som står på gløtt. Jeg er veldig glad for at denne muligheten fortsatt er gitt meg. Min far og jeg samarbeidet mye de siste 20 årene av hans liv, som var de første 20 årene av mitt virke som komponist. Det å kunne kjenne at samarbeidet på sett og vis fortsetter, er godt, sier Marcus Paus til NTB.
Som komponist jobber han ofte med tekstmateriale skrevet av henfarne poeter. Tidligere har Marcus Paus tonesatt både Jens Bjørneboe og André Bjerke, og synes det går en linje direkte til Ole Paus fra dem.
Løfte fram farens ord
Der sommerens «himmelbrev» fra den avdøde faren var uten tekst, blir «Lyset i deg» fremført av et helt kor sammen med Oslo-Filharmonien. Et langt sprang fra Ole Paus nedstrippede viseuttrykk?
– For meg er nærhet viktig. Nesten all musikken som har grepet meg mest, gjør det fordi den bærer et budskap som jeg føler angår meg. Selv om min far og jeg jobbet med forskjellige uttrykksformer, er det langt mer som forbandt oss, sier den yngre Paus:
– Musikk handler om noe som angår oss, det griper oss, det er et følelsesspråk. Musikk kan gi en emosjonell klangbunn til ord. Som komponist er det en gave å kunne leve meg inn i en tekst, og få hente fram det jeg oppfatter som nerven og sjelen i den. Ordene er min fars, og de vil jeg løfte fram.
Nå håper han Oslo-Filharmonien og koret vil føle seg inkludert, akkurat som publikum.
– Vi er sammen om dette, musikken er noe som forbinder oss.
10.000 billetter solgt
Fra 18. desember blir «Lyset i deg» å høre på seks julekonserter med Oslo-Filharmonien og Oslo Filharmoniske Kor denne uken – to hver dag.
– Julekonsertene er blant de mest tradisjonsrike av alle konsertene vi spiller, sier kunstnerisk plansjef Alex Taylor.
Alt er utsolgt, nær 10.000 vil få med seg årets utgave der bestillingsverket er blant repertoaret som spilles. Taylor forteller at det skapes en nærmest åndelig stemning, der man får en følelse av å komme sammen i fellesskap.
– Vi har behov for tradisjoner, de binder oss sammen. Teksten og musikken som Marcus skriver er en perfekt match til en slik anledning. Det er en anti-julesang egentlig, om det vi trenger – men som ikke er til salgs, sier Taylor.
