Karin Fossum feirer i dag både 70 år og 50 år som forfatter. Forlaget feirer det med et nytt essay, hvor Fossum avslører at kriminteressen startet som et påskudd for å dykke ned i menneskenes mange lag.
Fossum, som kalles Norges ubestridte krimdronning med sine to gylne Riverton-revolvere samt ytterligere tre nominasjoner til Norges fremste krimpris, fyller 70 år onsdag. Bøkenes hennes er utgitt i 35 land, og flere er filmatisert.
I jubileumsuken utgir Cappelen Damm et nyskrevet essay hvor Fossum for første gang sies å gi et innblikk i egen skriving. Tittelen er «Den redde morderen – Forbrytelsen og skriften», og Karin Fossum starter med å røpe hvordan hun ble interessert i sjangeren.
Dagsrevyen har skylden
– Min glødende interesse for forbryteren og forbrytelsen oppsto da jeg som barn så Dagsrevyen på et svart-hvitt fjernsynsapparat. For et barn var det ikke mye å se på den gangen, derfor så jeg nyhetene. En kveld viste Dagsrevyen et innslag fra en rettssal i Amerika. En mann var stilt for retten for å ha drept sin kone.
Karin Fossum skildrer hvordan hun og storebroren så innslaget og broren mente det ble gasskammeret. Selv så hun på den redde morderen, som hevdet han ikke husket sitt brutale drap med balltre på kona.
– «Han juger», sa jeg høyt. «Han husker alt sammen, han vil bare ikke si det», skriver hun i essayet om barnet Karins reaksjon. Sterkt reagerte hun også på nyhetsinnslagene om Carl Jacob Schnitler, som hadde drept 14 år gamle Rita.
– Jeg var åtte år, og så rystet over forbrytelsen at den brant seg fast.
Må finne rytmen
Den prisbelønte forfatteren skildrer hvordan hun samlet dramatiske hendelser i en rytme, for på den måten å håndtere dem. Vanen har hengt med henne siden, konstaterer hun:
– Finner jeg ikke rytmen, blir det ingen roman.
Heldigvis for leserne har hun ofte funnet rytmen. Som 20-åring debuterte Karin Fossum med diktsamlingen «Kanskje i morgen», som innbrakte henne Tarjei Vesaas’ debutantpris i 1974.
Senere kom bøker i mange sjangre, men det er de 15 krimbøkene med Konrad Sejer som har gitt størst oppmerksomhet – og en lang rekke litteratur- og krimpriser. Det startet med «Evas øye» i 1995 og sluttet med «Bakom synger døden» i 2020. En av dem, «Elskede Poona» fra 2000, ga henne Brageprisen.
Foreløpig siste bok fra Fossum er «I begynnelsen var mørket», som kom tidligere i år som fjerde krim om drapsetterforskeren Eddie Feber.
Fascinert av mennesker
Der mange forfattere er plotdrevet, utarter Karin Fossums forfatterhverdag seg annerledes, ifølge forlagets omtale: Forbrytelsen er et påskudd for å skrive om nettopp menneskene.
– Menneskene fascinerer meg fordi selv den mest intelligente, den smarte, den mest lysende intellektuelle, den muskelsterke barskeste mann, alle som er suveren på sitt felt, også har et rom innerst inne der alle emosjonene ligger, og mange av dem er som barnets, med sårhet, usikkerhet, engstelse og frykt for avvisning, sier Karin Fossum.
Og kaller i essayet menneskehetens åtte milliarder for «et skattkammer for en forfatter».
– Selv i den minste lille unnselige eksistens, kan det gjemme seg et stort menneske. En helt, en engel. Eller en morder.
