BRAGEJURYENE: Alle Bragepris-nominasjonene offentliggjøres førstkommende onsdag kl. 12.00. I dag presenterer vi den siste av de fire juryene: Sakprosa for barn og unge.
Ny Bragepris
Styret i Brageprisen har i høst besluttet å utvide antallet faste klasser fra tre til fire. Til nå har Brageprisen hatt følgende klasser:
– Skjønnlitteratur
– Sakprosa
– Barne- og ungdomsbøker
– Åpen klasse
Den nye klassen blir sakprosa for barn og unge, en sjanger som de siste fire årene har vært en del av «Åpen klasse.» Dette gjør Bragestyret for å synliggjøre Sakprosa for barn og unges betydning og oppmuntre til kvalitetsutgivelser for målgruppa.
De nye klassene blir dermed: 
– Skjønnlitteratur
– Sakprosa
– Barne- og ungdomsbøker
– Sakprosa for barn og unge
Sakprosa er avgjørende for å fremme barns leseferdigheter. Denne sjangeren gir barn muligheten til å utforske verden, stille spørsmål og utvikle kritisk tenkning. Ferdighetene de opparbeider seg gjennom sakprosa lesing er viktige både i videre utdanning og arbeidslivet, hvor tekstformer ofte ligger nærmere sakprosa enn skjønnlitteratur.
Ved å gi sakprosa for barn og unge en fast plass i Brageprisen, håper Bragestyret å øke motivasjonen for å skape mer kvalitetslitteratur og synliggjøre sjangerens betydning.
I klassen for Sakprosa for barn- og ungdom består juryen i år av:
Gunnar Sveen, bokhandler (juryleder) – Oslo
Maikki Fonneløp, bibliotekar – Oslo
Ahmed Akef Khateeb, kritiker – Bergen
Annette Münch, litteraturformidler – Stabekk
Vi når juryleder Gunnar Sveen som allerede er i full vigør med å forberede for julehandelen hos Norli i Universitetsgata i Oslo. Sveen som tidligere selv har skrevet bøker for målgruppa, sitter nå i juryen for Sakprosa for barn og unge på tredje året. Denne juryperioden blir med dette hans siste. Alle medlemmer av Bragejuryene får kun sitte i tre år av gangen.
– Hvor mange titler har dere mottatt i år, Gunnar?
– Vi har mottatt 29 titler til vurdering.
– Noen forlag som stikker ut med bidrag?
– Det svinger litt mellom forlagene fra år til år, men to forlag som alltid melder seg sterkt på er Cappelen Damm, samt Vigmostad&Bjørke. Det at «ung sakprosa» nå er blitt til en fast Bragepris, tror jeg kanskje også vil bidra til å styrke oppmerksomheten internt i forlagene.
– Hvordan er kvaliteten på de innsendte bidragene?
– Jeg er mektig imponert over hvor mye som satses fra ulike forlag på å skape kvalitet og mangfold innen denne bokgruppa. Det har i det hele tatt vært svært lærerikt og oppløftende å få erfare via arbeidet i juryen.
– Er det spesielle tema som går igjen?
– Dyr og natur er gjengangere, men det er vanskelig å skrive godt og fornyende innen en tematikk hvor mye allerede er presentert tidligere. I år har vi imidlertid fått mye bra og nytt innen humaniora- og biografisjangeren.
– Har det vært vanskelig å avgrense titlene i forhold til den andre jurygruppen for Barne- og ungdomsbøker?
– Til dels. Spesielt i tilfellet av såkalte «hybridbøker» som er oppdelt i en skjønnlitterær del og en faktadel.
– Stoffområder som burde vært bedre ivaretatt?
– Nei, det kan jeg ikke si. Nå jobber jo jeg i bokhandel og erfarer med dette at vi har et meget bra utbud innen alle felter når folk kommer inn og spør om tips til bøker for barn og unge. Her er det videre viktig at forlagene holder titlene i print og ikke at de bare får utløpe.
– Hvordan har arbeidet i juryen forløpt?
– Vi møtes helst på Teams. Jeg har gledet meg over hvor kompetent og belest jurymedlemmene framstår, en berikelse å få være med på. Samtidig er det verdt å merke seg at det er vanskelig å bruke fagterminologi innen denne bokgruppa. Vi skal jo helst bruke et språk som målgruppa forstår og som den kan kjenne seg igjen i.
– Skal du selv delta på Bragepris-utdelingen 21. november?
– Det gleder jeg meg allerede til!
– Da sees vi der.
