MINNEORD: Torleiv Grue 1948-2024.
Fredag 23. august døde Torleiv Grue, omgitt av kjærlighet fra sine nærmeste. Med Torleivs bortgang har det litterære Norge mistet en av sine beste redaktører og klokeste forleggere, kompromissløs når det gjaldt litterær kvalitet og raus når det gjaldt medmenneskelighet og kunstnerisk forståelse.
Bøkene til Torleiv har alltid vært blant de beste som har vært utgitt på norsk det året de utkom, eller vært på landslaget, som Torleiv kunne si. Torleiv har stått fjellstøtt på kvalitetslitteraturens og forfatternes side, som en bauta mot den til enhver tid rådende situasjon i bransjen – som alltid har vært dårlig eller iallfall kritisk for den seriøse litteraturen.
Torleiv fant veien inn i forlagsverden i 1971 via Tanum bokhandel. Han var innom lageret til Forlaget Oktober, Forlagssentralen og Tronsmo bokhandel, før han startet opp det legendariske poesitidsskriftet Poesi sammen med Jón Sveinbjørn Jónsson. I 1985 ble Torleiv ansatt som redaktør i Oktober, hvor han jobbet i 8–9 år, blant annet med Per Petterson, Dag Solstad og Kjell Askildsen. Etter et snaut år i Aventura forlag, sier forlagskrøniken at han traff på Gyldendals sjef Geir Mork på fortauet utenfor Tronsmo, og at de der og da, 1. april 1995, stiftet Kolon forlag. Kolon etablerte seg straks som et ledende høylitterært forlag med profilerte forfatterstjerner som Cecilie Løveid, Tone Hødnebø, Øyvind Berg, Steinar Opstad, Jonny Halberg og Ari Behn.
Torleivs mål har alltid vært å utgi så gode bøker som mulig. Det er sånt de fleste av oss sier, men Torleiv klarte faktisk å virkeliggjøre de aller høyeste ambisjoner. Hvordan kunne dette skje? Bortsett fra stor følsomhet, hardt arbeid og klassisk høy intelligens, tror jeg Torleiv hadde et usedvanlig grundig gjennomtenkt forhold til forlagsdrift, og hans innsikter var ofte formulert som såkalte tommelfingerregler, gjerne i lovs form. I den senere tid har jeg lest igjennom Torleivs skrifter, og i hans notat «Redaktørens ABC», kan vi for eksempel lese:
«Lytt alltid til forfatterens innvendinger og ønsker, uansett hvor urimelige de er. Du kan godt argumentere imot, men husk at forfatteren alltid har rett.»
Og
«Det finnes ikke overarbeidede bøker. Hovedregelen er at jo mer arbeid som legges inn både fra forfatteren og fra redaktøren jo bedre blir boka. Det som gjør ting til kunst, er nettopp kunnskapen og arbeidet som ligger nedfelt i verket.»
Torleiv hadde som regel et godt svar på det meste, og oftest rett. Reglene har fungert som en litterær kosmologi, som har holdt verden sammen og latt Torleiv bruke mest mulig tankekraft på de områdene som virkelig gjaldt: kunstnerisk frihet og litterær utfoldelse, og de kontinuerlig skiftende størrelsene manus og forfatter.
Torleiv var aktiv som hovedkonsulent og uunnværlig rådgiver helt til det siste, blant annet i arbeidet med tekstene til Kolons yngre garde, forfattere som Thomas Marco Blatt, Gunnhild Øyehaug, Karoline Brændjord, Jan Kristoffer Dale og Ingvild Lothe.
For meg var Torleiv et ideal, en forlegger-mentor, en klok venn, en farsskikkelse, en morsom, munter mann, full av anekdoter. For forlaget er han grunnleggeren og åndelig veileder. For norsk litteratur er han en hjørnesteinsbedrift, et redaktørenes fyrtårn og forfatternes trygge havn.
Torleiv vil bli dypt savnet.
Bjørn C. W. Aagenæs
Forlegger i Kolon forlag
