– Jeg måtte løpe etter ham, og til slutt fikk jeg skrevet ham ut av hodet mitt, sier Else Barrat-Due om hovedkarakteren i debutromanen.
– Jeg har hatt hovedpersonen med meg i flere år nå. Det har vært slitsomt å løpe etter ham. Så nå har jeg skrevet ham ut av hodet, og ser frem til at andre kan tolke ham og samfunnet han er et produkt av, sier Else Barratt-Due.
Denne våren debuterte teaterinstruktur Else Barratt-Due som romanforfatter. Ut i det fremmede (Communicatio) blir av forfatteren selv beskrevet som «en NRK-roman om en mann på jakt etter seg selv og et y-kromosom i krise».
– Jeg så en person inni meg som virket plaget, som stadig dukket opp mens han hastet gjennom korridorene i NRK. Til slutt satte jeg meg ned og spurte: «Ok hva er det du vil meg? Da begynte selve skriveprosessen, sier Barratt-Due.
Barratt-Due har lagt bak seg 30 år i NRKs radioteater, som dramaturg, instruktør og produsent. Hun forteller at erfaringer fra Radioteateret blir med inn i boken:
– Leseren får være med på leseprøve og opptak i studio, og i andre deler av NRK-huset. Blant annet er det kjellerrom under studio som får en større betydning. Dette er ellers ren fiksjon, så karakterene er ikke hentet fra virkeligheten. Radioteatrets studio har vært brukt i over 80 år, og er til og med fredet. Ekko av tusenvis av stemmer sitter i veggene. Dessuten bærer kjellerlokalene til NRK på mange hemmeligheter. Det er jo umulig å ikke la seg inspirere av slike omgivelser
Inspirert av Fruen fra havet
I likhet med forfatteren, jobber romanfiguren Axel Wik som instruktør i Radioteatret. Og det er først når han skal ta fatt på Henrik Ibsens «Fruen fra havet» at problemene flyter til overflaten.
– Romanfiguren min føler seg fremmedgjort, fra seg selv og resten av omverdenen. Han er omringet av sterke kvinner, og tynges av at han selv ikke duger. Så han flykter fra problemene, det blir enklere enn å ta ansvar for seg selv og relasjonene sine, sier Barratt-Due, og fortsetter:
– Axel er en infantil mann, man kan vel nesten si at han representerer et slags y-kromosomets fall.
– Hvorfor valgte du nettopp Ibsens «Fruen fra havet» som stykket romanen din skulle sentrere seg om?
– Jeg skjønte etter hvert at hovedkarakteren Axel var instruktør i Radioteatret som meg selv, og at han strevde med noe. Men hva det var tok tid å finne ut. Ibsens stykke «Fruen fra havet», har en underlig karakter som heter Den fremmede. Gradvis begynte det å ta form en fortelling hvor Axel, som nå skal sette opp dette stykket, ikke finner ut hva Den fremmede egentlig skal representere. Er det et menneske eller en kraft? Dette gjør ham voldsomt urolig, og gradvis vendes problemstillingen med det å være en fremmed, mot ham selv. Jeg innså at Ibsens stykke kunne fungere som en referanse og et springbrett inn i min fortelling.
Barratt-Due er født og oppvokst i Oslo, og lar hovedpersonen sykle rundt i gater hun kjenner godt. Ut i det fremmede beskriver hun som en mørk bok, men også med humor, selv om handlingen er inspirert av et 100 år gammelt Ibsen-stykke. Barratt-Due forteller at Axels møte med Ibsen-stykket etter hvert blir så katastrofalt, at det ender i en mental krise:
– På et tidspunkt begynner veggene i NRK-studioet å lekke ut replikker fra tidligere produksjoner. Jeg har produsert så mye radioteater at når jeg tenker meg om så er det kanskje ikke så rart at hovedpersonen min begynner å høre radiostemmer, ler Barratt-Due.
– Romanen utforsker det å bli fremmed i eget liv. Hvorfor valgte du å fokusere på dette emnet?
– Jeg er opptatt av gjenkjennelse, det å kjenne seg igjen både i andre mennesker, men også i fiktive karakterer. Hva er det som butter når vi møter det vi ikke forstår, det som kan virke fremmed? Og hvorfor orker vi ofte ikke å gå inn i det? Axel vender ryggen til ubehag som dukker opp, og denne væremåten påvirker ham i mye større grad enn han innser. Gradvis fjerner han seg fra seg selv, blir en fremmed i eget liv. I Ibsens Fruen fra havet, sier en av karakterene: Tenk å bli fri, og få komme ut i det fremmede. En enestående replikk som forteller noe vesentlig om akkurat dette. Alle scenene i boken er forsøkt knyttet til denne tematikken.
Utelukker ikke oppfølger
– Jeg håper boken åpner for refleksjon, at den pirrer, at leseren føler gjenkjennelse. Samtidig håper jeg leserne blir underholdt, kjenner på spenningen, og at refleksjonene setter i gang noe som blir med dem videre, sier den ferske romanforfatteren.
Barratt-Due sier at det ikke er planlagt noen flere romaner, men at det ikke kan utelukkes:
– Flere som allerede har lest boken spør om det kommer en oppfølger. Foreløpig er jeg glad for at denne boken har kommet ut, så får vi se om det blir noe mer.
