DEBUTANTSPALTE: For nettopp grums og bagasje: – Det er det mye av i mange familier, sier Stian Hjelvin Andersen om debutboka.
Stian Hjelvin Andersen (f. 1987) er fjerde debutant ut i BOK365 sin ferske debutantspalte. Han er utdannet journalist, og begynte i Schibsted Forlag for 13 år siden. Etter en kort periode innom Vigmostad & Bjørke, startet han, sammen med to andre, Pitch Forlag i 2016. I høst debuterer han som skjønnlitterær forfatter.
En lykkelig familie handler om den dysfunksjonelle familien Löwborg. En tilsynelatende vellykket, rik, lykkelig familie, der fasade – i ulike former – betyr alt. Men hva skjer når fasaden begynner å sprekke? Den evige jakten på lykke og hvordan man kan fremstå mest mulig vellykket, koste hva det koste vil.
Exit som bakteppe
Bokideen dukket opp da han så første sesong av Exit. Det var birollen moren til Jeppe, spilt av Bente Børsum, som fanget interessen hans.
– Hun har mye bagasje, tenkte jeg. Jeg hadde lyst til å skrive en historie som så bak den perfekte fasaden, dykke ned i grumset – for det er det mye av i mange familier.
Og det er nettopp disse mellommenneskelige relasjonene debutanten har en forkjærlighet for.
– Jeg har en forkjærlighet for bøker der drivet i fortellingen ligger i det mellommenneskelige mer enn i den ytre handlingen, sier debutanten og fortsetter:
– Men jeg velger ofte bøker der jeg innbiller meg at jeg kan få en god, og gjerne underholdende, leseopplevelse, samtidig som jeg kan sitte igjen litt klokere når jeg har lest siste side.
Og dette håper han leserne sitter igjen med etter å ha lest boka hans:
«Jeg har det faktisk veldig bra akkurat som jeg har det, jeg er jammen glad jeg kommer fra en helt vanlig familie.»
«Pell deg hjem og skriv!»
Debutanten har alltid ønsket å fortelle historier, og det har han gjort i en årrekke ved å være forlagsredaktør.
– Men så har jeg alltid tenkt at jeg en dag skal forsøke å skrive noe selv. Og det føles både morsomt og skummelt; morsomt fordi det er veldig gøy å ha fått det til, og skummelt fordi det nå faktisk er mange som leser det jeg har skrevet. Heldigvis hagler det inn med gode tilbakemeldinger, og det er jeg utrolig glad for.
Hjelvin Andersen sverger til god struktur i skriverutinen, nå som han skriver sitt eget.
– Jeg står opp tidlig, som om jeg skal på jobb. Jeg går rett i dusjen, setter på kaffen, ut med bikkja og så setter jeg meg foran pc-en. Noen dager går det så det suser, andre dager ikke. Stopper det helt opp, gjør jeg noe annet, og da går jeg som regel tur, får luft; da kan jeg plutselig skrive til langt utpå kvelden igjen.
– Hva er det beste skrivetipset du har fått på veien til å bli forfatter?
– Ikke vent på inspirasjon! Bare skriv!
Og akkurat det er ordlyden også når han skal begynne på «den vanskelige andreboka».
– Jeg traff en dame på butikken her om dagen som sa: «Hva i h… gjør du her? Pell deg hjem og skriv!» Så det er planen; jeg skal pelle meg hjem og begynne – vanskelig eller ei.
I slagene mellom egen skriving, er det også tre debutanter han gleder seg til å sjekke ut.
– Jeg har hørt mye bra om Diskomus på venteværelset av Kamilla Danielsen, Ingen lytter av Carina Edine og Da vi var yngre av Oliver Lovrenski. Også gleder jeg meg alltid til å lese Vigdis Hjorth.
