Prøv deg på vår sommerlabyrint!

Det er sommer, og tradisjonen tro inviterer vi Bok365-leserne inn i vår sommerlabyrint. Sannelig frister vi med noen premier også. Vinneren, trukket ut blant de med rett svar på samtlige 20 reisemål, får et bokgavekort på 1000 kroner. Klarer du ikke alle? Send inn likevel, og vær med på trekningen om et gavekort på 500 kroner. Svarene dine må vi ha på e-post til redaksjon@bok365.no senest mandag 14. august. Slå deg gjerne sammen med familie og venner.

1. En blond kvinne møter deg når du kommer trillende med kofferten din. – På tide å få reptilhjernen i sving, sier hun, mens hun gomler på en lakrissjokolade. – Jeg vil at du reiser til kommunen som bærer samme navn som mitt etternavn, og som har innkassert både cupmesterskap, VM-gull og OL-gull i nyere tid. Ta med deg disse memoarene som jeg skrev for noen få år siden, så har du lesestoff på veien.

2. Mye god og frisk luft her, registrerer du når du er vel fremme. En ung mann står i utkanten av et jorde og skreller en halvråtten banan. – Ja, her har det vært mye glitter og stas, men sånn er det jo ikke for alle. Det er ikke alltid like deilig å være i mitt land, heller ikke for slike som har det med å velte lass. Men responsen fra dine landsmenn kan jeg sannelig ikke klage over. Reis til byen hvor jeg så dagens lys.

3. – Ai, ai, så hyggelig å se deg! Kvinnen som tar deg imot på ditt neste stoppested kikker opp fra smarttelefonen. – Jeg sitter bare her og chatter litt med en smarting som er blitt en av de store snakkisene det siste året, og fått mange til å tenke, sier hun, og legger til: – Nå befinner du deg i byen hvor Lunde-søstrene herjet, og jeg vil at du skal reise til en annen by som gjerne er forbundet med samme disiplin. Det er byen hvor jeg ble født, før jeg vokste opp i Narvik. Navnet kan gi assosiasjoner til kjeve og komponist.

4. Vel fremme treffer du på en skjeggete fyr på en benk. I fanget har han en litt pussig statuett. – Denne fikk jeg for boken om en gjeng som var i sving for over 200 år siden. Jeg vil at du reiser dit gjenglederen kom fra, sier han, mens han løfter på Fleksnes-hatten og ønsker deg riktig god tur.

5. – Bok eller spill, det kan man undre seg på. Du kan like godt spørre min kompanjong vikingeguden om det. Slike venner er fine å ha, så slipper man å få deng av snømonstre og andre suspekte skapninger. Selv drager trenger gode allierte, sier den unge mannen som møter deg. Han ligger med kinnet ned mot berget. – Jeg vil at du reiser til min hjemplass, der de er glade i grus.

6. En godt voksen kar med mer salt enn pepper i skjegget møter deg. Bak ham følger en feststemt Linni Meister, veivende med en brun knert. – Hattemaker, bli ved din lest, sier hun skøyeraktig og slår karen på skulderen. Han smiler, rister på hodet og sier: – Reis til det fiktive stedet hvor Cecilie og hennes mentor løser mysterier.

7. – Velkommen hit, sier den blide damen som møter deg. – Det er fint her og godt funnet på, men fortjener du ikke en større by og litt flere kulturopplevelser? Trass i boktittelen, skal vi til mer gjestmilde himmelstrøk. Jeg vil at du blir med min romanfigur til stedet hvor hun skal feire livet, kjærligheten og en dobbel 75 årsdag.

8. En mann sitter ute ved et kafébord med en Guinness foran seg. Pussig i dette vinlandet, tenker du. Mannen kikker opp på deg og sier: – Jeg er hverken i slekt med den plystrende Roger eller den ridende John. Det er nok min mor, som deler navn med munnspill-Bill, du kjenner best. Denne våren kom de sju i mål, og jeg løp den siste etappen. Jeg vil at du reiser til byen hvor min mor ble født, i fliken av et land.

9. – Joda, jeg har vært nær sagt over hele verden, både på små og store øyer, og skrevet mye. Sting synger om en engelskmann i New York – jeg tok turen motsatt vei. Men vi skal hverken hit eller dit. Jeg vil at du reiser til hovedstaden i landet hvor jeg skrev dagbøker i det speilvende året, etter at jeg hadde vært Down Under.

10. – Jøss, her var det varmt, sier mannen du møter på neste stoppested, med mye cricket-utstyr slengt rundt seg på bakken, og boken om sju himmellegemer som sikret ham en gjev pris. – Det er varmt der jeg kommer fra også. Reis til min fødeby – ikke for å være blærete, altså …

11. – Nå er det på tide å vende hjem igjen, sier den høyreiste mannen som møter deg. Han lener seg på en skurekost. – I det siste har jeg vært mest opptatt av Wassim, noen mistenkelige dødsfall, en terapipapegøye og en forfalsket Picasso. Men Wassim får klare seg selv nå, jeg vil heller at du reiser til gatestumpen hvor jeg lagde en parodi-serie knyttet til en høytid, hvor hovedpersonen og jeg deler navn, men ikke yrke.

12. – Først var jeg med mora mi rundt en stor innsjø, men nå skal vi til en bydel hvor jeg har bodd i tretten i nummer tre av tolv. Reis dit!

13. En kvinner står på huk og pakker en fallskjerm. – Agnes har fortalt meg at det viktig å gjøre denne jobben skikkelig. Hun trodde kanskje at det skulle bli roligere dager når hun kom hjem fra Akersgata til lokalavisa, men slik ble det jo ikke. Reis til hjemkommunen vår, hvor jeg har fullført to av tre.

14. Mannen du møter på ditt neste stoppested, presenterer seg som Frode. – Ti år etter min hengende debut, kan du følge Mia på jobb på et sted ved trøndelagskysten. Reist dit, selv om navnet tyder på det motsatte.

15. – Denne øya har definitivt aldri vært på før, sier den skøyeraktige fyren du møter i vannkanten. Han gumler på et burgerbrød, som det stikker noe snålt ut av. En rottehale? Du grøsser. Rundt ham står en skurkeaktig utseende bestemor, en mekanisk hund og en fæl tante. – Jeg har jobbet med Lucas. Ikke med Star Wars-Lukas, altså, ikke så stort. Men jeg vil at du reiser til stedet jeg kommer fra. Hils Casper! Og Djoko!

16. Grønne tepper så langt du kan se. En kvinne står bøyd over støvsugeren. – Jeg kunne strengt tatt ha fått noen andre til å gjøre denne jobben, nå som royaltypengene renner inn. Det er ikke minst takket være Lily, hjernekirurgen og kartboka – og seks av ti i den store blekka. Nå er det bare oss to, det får være en fin avrunding. Jeg vil at du reiser til kilden hvor jeg ble født.

17. – Ha tillit til meg, selv om jeg kanskje kan virke distansert, sier mannen som møter deg. Ved siden av ham står en mann og en kvinne som presenterer seg som Benjamin og Helen. Reis til min fødeby, og la den gode vinden følge deg.

18. Han har jeg sett mange ganger, tenker du – med et uforsiktig tivoliønske, med søvnproblemer i en storby, og som en enkel fyr med et utrolig liv. – Nå bringer jeg Fredriks bok til duken. Hans Ove blir min Otto. Men jeg vil at du reiser dit hvor jeg praktiserte som advokat i 1993.

19. På veggen hvor du ankommer, henger det en gammeldags datokalender på veggen. «18. november» står det. Vi er godt forbi det, tenker du, og river av lappen. «18. november» står det på den neste. Og på den neste. Er det ikke rart, spør en kvinne, på et språk som du drar kjensel på fra et av dine naboland. – Reis til byen hvor jeg mottok den gilde prisen.

20. En gul Buick svinger opp ved siden av deg`, og mannen bak rattet presenterer seg som Arnold: – Hei, har du lyst til å være med på bursdagsselskap? Faren min runder 70, og jeg har invitert ham hjem til meg for en velfortjent feiring, ytterst i det vakre øyriket. Det er bare å rense stemmen og synge med på bursdagssangen. Du vet vel hvor vi skal?