LYRISK: Diktopplesning spiller en viktig rolle for poesien.
I løpet av de siste tiårene har diktopplesninger blitt en av de aller vanligste måtene å oppleve poesi på. Men hva skjer egentlig i møtet mellom poet, tekst og publikum?
Boka Digtoplæsning. Former og fællesskaber springer ut av forskningsprosjektet Nordisk poesi og sociale fællesskaber, som er en del av forskningsprogrammet Kunst og sosiale fellesskap (2018–2021). Programmet er et samarbeid mellom Kulturrådet i Norge og Statens Kunstfond i Danmark og skal bidra til ny kunnskap om og nye perspektiver på hvordan kunst virker i samfunnet, og hvordan kunst utfolder seg innenfor, og selv bidrar til å etablere, ulike sosiale fellesskap.
I boka som nå er utgitt, undersøker Louise Mønster, Hans Kristian S. Rustad og Michael Kallesøe Schmidt blant annet hva som kjennetegner ulike former for diktopplesning, og de fysiske og digitale stedene opplesningene foregår på.
Lite utforsket felt
– Boka bidrar med forskning innen et felt som ennå ikke er særlig utforsket. Det er behov for en mer dyptgående forståelse av det oppleste diktet og av den rollen som diktopplesninger spiller for forfattere og deres publikum, understreker Louise Mønster.
Forskningsprosjektet bidrar til teoretisk og metodisk nytenkning rundt diktopplesning som et komplekst sosialt og estetisk fenomen, og i boka påpeker forfatterne at interessen for å forske på diktopplesning hittil har vært nokså begrenset.
– Og enda mindre oppmerksomhet har det vært rundt diktopplesningens kontekster og fellesskaper. Forskningen vår viser blant annet at diktopplesningsarrangementer har helt avgjørende betydning som møtesteder for diktere og deres publikum, og at de gir folk mulighet til å inngå i forskjellige former for fellesskaper, forteller Mønster.
Fellesskap særlig viktig på mindre diktopplesningssteder
I tillegg til en grundig introduksjon til fenomenet diktopplesning byr boka på studier av en veletablert lyrikkfestival, en poesiklubb på en kafé, et poetry slam-fellesskap og en rekke ulike fora for diktopplesning på digitale plattformer og sosiale medier.
– Blant funnene er at de sosiale fellesskapene som oppstår på de litt mindre, lokalt baserte diktopplesningsstedene, tilskrives stor verdi av både dikterne og publikummet deres. På større, mer profesjonelle og veletablerte arenaer har de estetiske aspektene ved diktopplesningen en tendens til å komme mer i forgrunnen, enn opplevelsen av fellesskap, sier Mønster.
Digitale diktfellesskap
Også på nett kan publikum i større eller mindre grad oppleve at de er del av et fellesskap.
– Det kan jo ikke oppstå samme slags fellesskap gjennom en skjerm, som når man befinner seg i samme fysiske rom. Men til gjengjeld kan det oppstå andre former for feedback mellom diktere og publikum – og andre former for fellesskap. For eksempel kan mange digitale opplesninger «likes», kommenteres og deles, og «on demand»-kulturen som digitale diktopplesninger er en del av, kan gi en illusjon av synkront samvær mellom avsender og mottaker. Det gjør det mulig å oppleve nærhet og kontakt, forklarer Mønster.
Forskningen bak dette bokprosjektet viser tydelig at det blant diktinteresserte er et behov for og et ønske om å oppleve poesi i fellesskap med andre.
– Både de fysiske og de digitale initiativene vi har undersøkt, vitner om at dikt ikke bare er noe man skriver og leser i ensomhet. Dikt er i stor grad noe man hører og opplever sammen med andre, konkluderer Mønster.
