UKAS BOKFJES: Sjefredaktør i Vigmostad & Bjørke, Frode Molven, søker ideer både her og der. Når han går tur med hundene sine og lytter til lydbøker eller podcast, kommer de rett som det er.
Vår stafettpinne reiser videre. Sist sendte Eivind Løvdal Refsnes den til sjefredaktør i Vigmostad & Bjørke, Frode Molven, som gjerne hører både podkaster og lydbøker når han skal slappe av.
– Hva jobber du mest med akkurat nå?
Nå arbeider jeg med den av mine bøker som ble hardest rammet av pandemien, Øystein Mortens store bok om Eirik Raude. Han skulle reise til Grønland i fjor, men pandemien gjorde det umulig. Nå i sommer kom han seg endelig dit, og der møtte han verdens siste landnåmsmann, en kjempe av en mann, tremenningen til Bergsveinn Birgisson. Det ser ut til at de to har oppdaget et ukjent langhus Eirik Raude reiste på en øy, og sammen med Bergsveinn Birgisson har Øystein funnet ut hvorfor Eirik Raude ikke slo seg ned som gårdbruker på Grønland, men fartet over store avstander. De var på jakt etter noe som var internasjonalt etterspurt den gangen.
– Bokbrøken: Hvordan er dine lesevaner – hvor stor andel av boklesingen er forbundet med jobb og hvor mye er ren fornøyelse?
Når jeg sitter i ro, leser jeg jobbrelatert 90 % av tiden. Men når jeg går på tur med hundene, hører jeg podkaster og lydbøker som kan tangere ren fornøyelse. Nylig hørte jeg Nils Nordbergs innlesing av Forbrytelse og straff, og det var 27 timer uten et kjedelig minutt. Et mirakel av en bok og innlesning og veldig kjekt at opplevelsen ble like intens som da jeg leste den vakkert illustrerte bokklubb-utgaven som ca 16-åring. Før det var det en eminent krimbok Anne Holt anbefalte. Men som oftest lytter og leser jeg til noe som er koblet på ting jeg er interessert i som redaktør – enten det er temaer eller formgrep som interesserer.
– Trekk frem en i bokbransjen du virkelig verdsetter – og hvorfor?
Jeg vil trekke fram Per Thomas Nordanger i Spartacus, både for hans intellekt og menneskelige engasjement. Hans ståsted i og analyse av bransjen vi arbeider i er også viktig.
– Hvis du skulle løfte frem en virkelig god bok du har lest det siste året – hvilken velger du (og hvorfor)?
Nylig var jeg i Hardanger, og mens vi ventet på en båt kom vi over minnesteinen etter to år gamle Harry Reichwald i Skånevikvegen 10 i Skånevik. Den som har sett bildet av den lille gutten som står smilende i barnesengen og rekker en leke mot fotografen, glemmer det ikke. Han var bare litt over to år da han ble drept i Auschwitz i mars 1943. Det minnet meg på en av årets beste bøker, Synne Corells Likvidasjonen. Historien om holocaust i Norge og jakten på jødenes eiendom. Det er en sterk og tiltrengt historie om jødeutryddelsen i Norge – og mange «vanlige» nordmenns bidrag. Den viser også begrensningene til begrepene fra fjorårets Michelet-debatt om såkalte «konkrete» og «generelle varsler» om jødeutryddelse – denne utryddelsen hadde vært på gang lenge, også i Norge.
– Hva ville du helst blitt spurt om? (Og hva ville du svart)
Jeg vil helst bli spurt om sakprosa handler om mer enn sjekklister og etikk. Og det spennende svaret er: Ja.
