I dag slippes det tre nye bøker på markeringen av Jens Bjørneboes 100-årsdag og det blir stort program i hans fødeby Kristiansand.
9. oktober 1920 ble Jens Ingvald Bjørneboe født inn i en skipsrederfamilie i Kristiansand og i dag markeres 100-årsdagen for hans fødsel. Bjørneboe endte sitt liv på Veierland i Vestfold 9. mai 1976, men han er slett ikke glemt. Både Fredrik Wandrup og Tore Rem har publisert biografier om ham. Denne uken kommer det tre nye og i dag starter Kristiansand Litteraturfestival Bjørneboedagene med et stort program som går helt frem til søndag. Mer om festivalen og hjembyen mot slutten av denne saken.
Salgs- og markedssjef Eline Willumsen i Pax har også en travel dag foran seg:
– Vi skal ha en markering sammen med Gyldendal på Litteraturhuset i dag, 9. oktober, på Bjørneboes 100-års dag. Vi har satt sammen et fint og variert program, dessverre må dette være lukket grunnet korona, nå håper jeg bare at det vi har planlagt lar seg gjennomføre, sier hun.
Gjenutgir 1963-roman
– Pax utgir Bjørneboes roman fra 1963, Skapsprengeren Manfreds oppstandelse. Bjørneboe hadde både bok- og filmformatet i tankene da han skrev denne teksten som ikke tidligere har blitt utgitt. I forbindelse med Bjørneboes 
hundreårsjubileum utgis boken nå med forord av Vigdis Hjorth. Vi utgir også en litterær biografi om Bjørneboe Protokollføreren. Jens Bjørneboe – internasjonale perspektiver av den amerikanse forfatteren Joe Martin, som kaster lys over en av Norges mest anerkjente etterkrigsforfattere.
Om den motsetningsfulle
Kaja Schjerven Mollerin har laget bøker om flere andre store forfatterskap og verker, blant dem Hans Herbjørnsrud, Susan Sontag, Vigdis Hjorth og Jan Erik Vold. Hun er også redaktør for De menneskelige boliger. En bok om Jens Bjørneboe med et imponerende spekter av bidragsytere og temaer.
– Hva slags lys er det bidragsyterne dine kaster over 100-åringen Bjørneboe?
– Min ambisjon var å lage en bok som i størst mulig grad ivaretok den allsidige, motsetningsfulle forfatteren Bjørneboe var. Jeg ville lage en bok som rommet både kritikk og kjærlighet, og jeg ville at eventuelle kritikere skulle møte ham i øyehøyde. Samlet
dekker tekstene størsteparten av Bjørneboes virke, og forfatterne er alt fra sinte til dypt takknemlig, og flere av dem blir overrasket over sine egne reaksjoner. Det er med andre ord en bok i Bjørneboes ånd, sier Kaja Schjerven Mollerin.
– Hvilke nye argumenter får vi for å lese ham i dag?
– Bokas bidragsytere er litt uenige om Bjørneboe tåler gjenlesning, men det har vært interessant å se at ingen av dem forholder seg likegyldig til det han skriver. Jeg tror nok alle har respekt for egenrådigheten hans, og akkurat den er det vel stadig mye å lære av, i en tid der mange har forstemmende stor omsorg for egen posisjon og alliansene som må til for å holde på den.
Det forpinte livet
– Hvordan har ditt eget forhold til Jens Bjørneboe utviklet seg?
– Du har skrevet flere bøker om betydelige norske forfatterskap og verk de siste årene: Hvor plasserer du Jens Bjørneboe i litteraturhistorien?
– Etter mitt syn har Bjørneboes særegne posisjon å gjøre med hans innsikt i lidelsens realitet, ikke primært forstått som at lidelsen finnes, men som virkeligheten til den som lider. Jeg tror det er derfor det gjør så vondt å lese enkelte passasjer i romaner som Jonas og Den onde hyrde. Det forpinte livet til de to hovedpersonene er skildret med brutal realisme og med dyp forståelse for hva smerten i det enkelte tilfellet innebærer. I disse beskrivelsene har ikke Bjørneboe sin åpenbare etterkommer, og egentlig heller ikke sin åpenbare forgjenger. Den samtidige Gunvor Hofmo er vel den det er mest nærliggende å sammenligne ham med, svarer Kaja Schjerven Mollerin.
– Lettelse blant politikerne
I Kristiansand har Randi Berge Wandrup ved byens bibliotek nå startet sin fjerde Bjørneboedagene og det er gjester og gratis arrangementer i byen helt frem til søndag.
– Noe av det første jeg ønsket å gjøre da jeg begynte som arrangementsansvarlig på biblioteket, var å lage en litteraturfestival i Bjørneboes ånd. Jeg tror det var en viss lettelse blant politikere og kulturfolk at Bjørneboedagene ble opprettet i 2016. At forfatteren ble løftet frem i sin fødeby. Hovedsaken hadde i mange år vært å lage en «Bjørneboe-plass», men hvor skulle plassen ligge?
– Og hvordan sluttet folk opp om dette?
– Allerede første året sluttet over 3000 publikummere opp festivalen. Bjørneboes plass er, etter mye debatt, etablert sentral utenfor biblioteket i 100-års jubileet. Og flere kulturaktører slutter opp om jubileet – inklusiv kommunen. Interessen øker for Bjørneboe forfatterskap, sier Randi Berge Wandrup.
