– Det er derfor ytringsfrihet og ønsket om kritisk debatt blir sentrale komponenter i litteraturprogrammet i gjestelandsåret, sa Halldor Gudmundsson.
Under en pressekonferanse på Leipzig-messen i går fikk publikum en forsmak på den norske menyen frem mot gjestelandssatsingen i Frankfurt senere i år. Programmet for Norges gjesteland-år handler om å stimulere interessen for norsk litteratur og musikk i Tyskland, noe som blant annet innebærer at norske forfattere vil reise ut til tyske bokhandler.
– Norsk litteratur er kjennetegnet av et stort mangfold og sterke stemmer i alle sjangre. Vi vil bruke muligheten som Guest of Honor som en anledning til å dele disse stemmene og historiene med verden for å promotere leseglede, sa NORLA-direktør Margit Walsø.
Feminisme og ytringsfrihet
Statssekretær Marianne Hagen trakk frem den politiske verdien av Norges gjestelandsprosjekt:
– Å være gjesteland ved Frankfurter Buchmesse i oktober er en unik mulighet for Norge. Vi vil ikke bare vise frem den mangfoldige litteraturen og kulturen vår, men vi vil også bruke messen som en plattform til å forsvare, promotere og debattere våre delte verdier, som menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet, med våre tyske og internasjonale partnere.
Ytringsfrihet og menneskerettigheter var også et tema da forfatterne ble invitert opp på scenen under pressekonferansen. Moddi dro igang seansen, ved å fremføre en av sangene fra Forbudte sanger, mens feminismen var i fokus da bokhandler Iris Hunscheid intervjuet Anne B. Ragde, Lars Mytting og Marta Breen. Alle de nevnte forfatterne har feministiske perspektiver i sine bøker.
– All ærlig historie som formidler sannheten om kvinnenes motgang er feministisk. Alt annet ville vært løgn, sa Mytting om Astrid i Søsterklokkene.
– Feminismen er en del av vår norske identitet, og vi er stolt av den. Jeg tror Skandinavia og Norge er mer feministiske, og det er en verdi vi er stolte av og vil eksportere, sa Breen, som er i Leipzig for å promotere Kvinner i kamp.
Ytringsfrihet sentral komponent
Prosjektleder Halldór Gudmundsson snakket om ytringsfrihet som en grunnstein i den norske identiteten.
– Ytringsfrihet gir litteratur liv. Det er derfor ytringsfrihet og ønsket om kritisk debatt, selv rundt vanskelige temaer, vil være sentrale komponenter i det norske litteraturprogrammet i vårt gjesteland-år.
Direktør i Frankfurter Buchmesse, Juergen Boos, var også på plass under pressekonferansen. Han er imponert over Norge:
– Demokrati og ytringsfrihet er godt forankret i det norske samfunnet, og litteraturen er høyt verdsatt. De siste årene har Norge produsert flere høyt respekterte forfattere, som Maja Lunde, Karl Ove Knausgård, Jo Nesbø, Linn Ullmann, Matias Faldbakken – for å nevne noen. Antallet internasjonale bestselgere som Norge produserer er imponerende, og norske forfattere skiller seg ut ved sin ekstraordinære evne til å beskrive fenomener som er universelt relevante. I år ser jeg spesielt frem til å høre om Norges talentfulle unge forfattere. Jeg er spent på å se hvilke temaer de adresserer og hvilke standpunkter de tar.
