Lyrisk: Etter en lang sommer håper vi at lyrikksalget skal blomstre med høsten. Helge Torvund bidrar som alltid med mer enn sin skjerv: Hva er vel bedre å ta med seg inn i høstmørket enn et generøst knippe kjærlighetsdikt? Neste uke ligger Torvunds nye diktantologi ute i en bokhandel nær deg.
Den seneste Lyrikklista i Bok & Samfunn var rimelig løy. De eneste av årets samlinger som var med på Topp-15 var Espen Stuelands Eilert Sundt-tilstanden på åttende plass, samt Marin Svedmans Når jeg drikker som avsluttet lista. Herbjørg Kråkeviks nye utvalg av Kolbein Falkeid – Nomaden og bonden – var også med som nummer fem.
Lista ble som ofte, toppet av to ganger Trygve Skaug, men ikke av hans seneste Følg med nå. Årets diktsamling har Cappelen Damm klasset som barne- og ungdomsbok, noe som medfører at den ikke noteres som lyrikk. Forstå det, den som vil.
Vi får håpe høstsalget viser skjerpet appetitt for lyrikken. En som nærmest utrettelig, er med på å hegne om interessen er lyrikknestor Helge Torvund. I fjor høst ga han ut diktantologien 101 dikt om kjærleik. Til uka er han ute i bokhandel med oppfølgeren Fleire dikt om kjærleik (Cappelen Damm).
Helge Torvund (red.):
Fleire dikt om kjærleik
Cappelen Damm
160 sider
Fordelen med å være nestor i faget er at man står langt friere i utvalget av dikt og diktere. Torvund har med dette hentet fritt og frodig fra øverste hylle i inn- og utland. Og finnes ikke diktet i norsk tapning, så gjendikter redaktøren gjerne selv.
Diktantologiene tenderer ofte til å hente dikt fra samme brønn. Torvund er et klart unntak. Her er diktere vi knapt har hørt om tidligere, men også yngre stemmer får sentral plass. Fleire dikt om kjærleik er med dette blitt en forfriskende koloritt av ei diktbok. Bare å glede seg til at du finner den i bokhandelen.
Kjærlighetsdiktene dreier seg ikke utelukkende om kjærligheten mellom to mennesker. Vi blir eksempelvis servert en hyllest til Yorshirepudding, skrevet av Ian McMillan.
Vi skal ikke ramse opp verken dikt, eller diktere. Vi nevner likevel navn som Kjersti Bjørkmo, Odveig Klyve og Ruth Lillegraven, alle representert med fire dikt hver. Den svenske nobelprisvinneren Tomas Tranströmer får også plass med fire. Men her finner vi også nye og upubliserte dikt fra både Diktkammeret og Facebook. Poeter som Øystein Hauge, Rikke Marie Mjøen, Inger E. Solem og Arild Vedvik.
Som alltid er det vanskelig å plukke ett dikt til søndagens lyriske, men vi er som kjent, svært svak for Ruth Lillegraven.
Et dikt om reise og forelsket lykke.
same hausten, du og eg
same hausten, du og eg
berre du og eg, for første gong
langt borte frå huset med mamma
og pappa og simen, for første gong
saman heile dagane, dag etter dag
fjorten dagar på karpathos, så
blått og så grønt, så støvete
og så varmt
på hotellet øver
eit orkester til ein
konsert som ein gong
skal kome, bouzoukien
blandar seg med vinden
og suset frå havet, kitlar
oss der vi ligg på senga
og døser og ler
så bedagelege
så behagelege
så latterleg
oppslukte
ute i gatene
kjem folk for
å ta på håret mitt
beundre det raude
og le av det korte
og strie
du snakkar jo med alle
seier du, så forundra, og ja
eg snakkar med alle, og snart
snakkar alle med oss, snart helsar
alle, løftar handa når vi putrar
forbi på motorsykkelen
på veg opp i fjella
eg så glad, så glad
og du så brun, så brun
med kortklipte shorts og
skjorta surra kring hovudet
til vern mot sola
huda di så glatt
og inderleg mot mi
nei, eg får ikkje nok
og blir ikkje lei
veit det no
at du vil bli
at du får bli
Ruth Lillegraven
Lillegraven, Ruth, «same hausten, du og eg», Manilahallen, (Tiden, 2014)
