FRAMSNAKKING: Gine Jonassen ruller i gang årets spalte med to forfattere som har noe til felles.
Noe av det hyggeligste vi gjør i førjulstider her på BOK365, er å invitere inn til vår Framsnakking-spalte. Det å la beleste folk løfte fram noen skjulte bokskatter gir mening.
Her utfordrer vi en rekke forlagsfolk til A) å løfte frem en bok fra eget forlag (og kun én) som ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener, og B) å velge en bok fra et konkurrerende forlag.
Etter som Res Publica var blant de siste ut i fjor, lar vi salgs- og markedssjef Gine Jonassen være første kvinne ut i år – det skulle bare mangle.
– Fortjener mange lesere
– Boken jeg vil trekke frem blant våre egne utgivelser er en bok jeg har tenkt mye på det siste året – en bok om migrasjon og innvandring som fortjener mange lesere. For i vår utga vi Suketu Mehtas bok Dette landet er også vårt, en glødende engasjert bok fra en forfatter som underviser i journalistikk ved New York University. Boken kom til i kjølvannet av at Trump var blitt valgt til president og studentene hans gråtende spurte Hva nå?
Espen Søbye anmeldte boken for Morgenbladet og jeg syns hans konklusjon oppsummerer boken godt. Han mente dette er «en helt ypperlig bok om innvandring» og at «kapitlene om kolonialismen og nykolonialismen er rett og slett fremragende.»
– En stafettpinne
– Blant årets utgivelser fra andre forlag vil jeg trekke frem Yohan Shanmugaratnams Vi puster fortsatt (Manifest). I kjølvannet av Black Lives Matters-bevegelsen kommer igjen spørsmålet: har vi rasisme i Norge? Hvis du er i tvil så vil jeg anbefale deg å lese denne boka, som på en nedpå og usentimental måte tar denne problematikken hjem. Mest inntrykk gjør det på meg at forfatterens deler sine personlige erfaringer, samtidig som han forteller vår felles historie. Blurben på boken sier at denne boken er en stafettpinne. Dette er en stafettpinne mange kommer til å få av meg til jul, avslører Gine Jonassen.
– Til felles har forfatterne at de ved å dele sine livserfaringer bidrar til innsikt og større forståelse. Det trenger verden nå, tenker jeg.
