Jill Moursunds "Stormfugler" tar opp et tema mange barn kan kjenne seg igjen i; å måtte flytte til et nytt sted hvor man ikke kjenner noen. Kommer man til å få noen nye venner der?
Jill Moursund er illustratør og barnebokforfatter, som er født i Bodø men bor i Oslo. Hun debuterte som barnebokforfatter i 2006 med Kake, Kake!, og har siden den tid utgitt flere barnebøker og illustrert for andre forfattere. Nå er hun aktuell med Stormfugler – en bok som tar opp et tema mange barn vil kjenne seg igjen i, nemlig frykten for forandringer. Her baserer hun seg på egne erfaringer med å flytte til et nytt sted rett før skolestart, og hennes sønns tanker om å kanskje forbli venneløs på en ny skole.
Forfatter: Jill Moursund
Aktuell med: Stormfugler (Cappelen Damm)
Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
Å flytte kan være en stor omstilling. Samtidig er det så vanlig at vi kanskje tenker at det er uproblematisk. Jeg husker ikke at jeg opplevde det som vanskelig da jeg flyttet året før skolestart, men det er nok stor forskjell om man har begynt på skolen. Eller som med min ene sønn, som skulle begynne på skole i en annen bydel enn barnehagen hans lå i. Hele sommeren tenkte han på at han skulle være den eneste som ikke kjente noen i klassen, han så for seg at alle andre allerede var venner og at han derfor kom til å være alene hele tiden.
I Stormfugler er det Ester som forteller, og mange av hennes tanker om kommende skolestart i en ny klasse, er inspirert av sønnen mins tanker om dette. Stormfugler handler om å grue seg til det nye og ukjente, og å finne en venn som vet hvordan det er å være langt hjemmefra.
Tre barnebok-favoritter:
Når alle sover av Nicolai Houm, illustrert av Rune Markhus.
Brune av Håkon Øvreås med illustrasjoner av Øyvind Torseter.
Greia med maneter av Ali Benjamin.
Sjekk ut:
Liv Marit Weberg og hennes to bøker.
Hvordan jobber du?
Med mine bøker starter det gjerne med en ting, en figur eller en idé, noe som setter i gang noe. Konturene av historien blir noen ganger til mens jeg skriver, andre ganger vet jeg omtrent hvor jeg skal. Siden dyttes teksten hit og dit inntil jeg har noe jeg har lyst til å jobbe videre med i både tekst og bilder. Den visuelle handlingen kan ligge tett på teksten, men den trenger det ikke. Hvor tett de skal ligge, hvor ulikt de skal fortelle, er vanskelig å avgjøre før man har konturene av begge, og derfor er teksten aldri ferdig før bildene er ferdige. De dytter på hverandre til siste slutt og det ender nesten alltid opp som noe annet enn det jeg på forhånd hadde trodd ville komme.
Din egen favorittillustrasjon?
Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
Det er vanskelig å svare på, fordi jeg husker så mange bøker, men så husker jeg så lite av dem likevel. Det er nok mest enkelte bilder jeg husker, som f.eks romskipet med alle dyrene i Barbapapas ark og huset til barbaene der vi ser alle rommene og hva alle barna liker av ting. Det så fryktelig kjedelig ut å være foreldre, de hadde ingenting morsomt på sitt rom, og jeg husker at jeg tenkte at så kjedelig, det skulle jeg aldri bli. Sannelig ikke sikker på hvordan dette har gått.
Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
Det må være en som er hyggelig og lett å snakke med, i alle fall om vi skal tilbringe noe tid sammen. Vedkommede kan gjerne holde på med å finne opp sånt ingen aner er mulig, og h*n må ha en ukuelig tro på at h*n kan klare akkurat dette umulige. Jeg vet imidlertid ikke hvem dette er. Jeg tar gjerne imot forslag på egnede kandidater. Eventuelt får jeg lage figuren selv ved en passende anledning.
Og hvem ville du helst selv ha vært?
Jill cirka 10 år vil definitivt være Nancy Drew.
Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
En god tekst og dramaturgi, fantastiske illustrasjoner med gode komposisjoner, utsøkt håndverk og inspirert formspråk som til sammen blir noe helt eget. Verre er det ikke.
På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
Jeg liker mange av Astrid Lindgrens bøker, men akkurat Pippi treffer meg ikke helt. Da blir det eventyr med Harry: WINGARDIUM LEVIOSA!
