Lyrisk: Helge Torvund ute med ny diktsamling.
I februar fikk vi atter glede av en ny diktsamling fra jærbuhøvdingen Helge Torvund. Tidslys har han kalt årets samling som utkommer to år etter den populære og kritikerroste suksessen Alt brenner.
Tidslys er kanskje ikke like eruptiv som forgjengeren, men her er likevel mye å la tankene nyte – eller feste seg ved. Torvund dikter fra et skarpt, samtidig mildt, øye for tilværelsens små nyanser og detaljer. Slik kaster han ømt lys over livet.
Samlinga har sågar også fått sin egen gilde hjemmeside.
Kritikken har også denne gang vært god. Sindre Ekrheim i Dag og Tid skriver: – Ein finn så mykje her. Ein finn glede, sorg og innlysande, enkle og vers som dette, «å kunne letta / og la tyngda falla». Endre Ruset i Dagbladet er mer forbeholden, men også Ruset framhever at samlinga inneholder mange sterke dikt: Torvunds forfatterskap har en tydelig poetikk fundert på raushet og nærleik, der poeten er tilstede med øyne og ører i naturen.
Fra samlinga henter vi to dikt. Det ene varsomt, det andre håpefullt – med fargerikt humør.
I KVELDSLYSET
Då eg vaska opp dei store vinglasa
gnikka eg dei med såpevatn
og då laga dei ein vedvarande gråsvart lyd
som ein litt ukjent kråkefugl som held til
i kveldslyset i utkanten av
nokre mindre fiskarbygder på Island
der dei eldste sjøhusa
speglar seg i den gamle havflata
og angar av tauverk
og somrar
som under brygga
glir bort lik skuggen av ein stor fisk
***
EG GIR MEG OVER
Nokon hadde openbart
klart å lura verda der ute
til å tru at det var nokon vits
i å rigga til endå ein vår
Snøklokker strutta under trea
Krokus og påskelilje
var på veg opp hit med sine
totalt nyttelause kronbladhender
fylte av fargar og håp
Eg rista alvorleg på hovudet
men til sjuande og sist
så måtte eg le
***
