Storm i Samisk forfatterforening

– Det føles helt forferdelig. Det er akkurat som å bli kastet ut hjemmefra, uten noen god grunn, sier June Sommer Strask. Hun er blant de norskskrivende samene i Samisk forfatterforening – men nå får hun ikke selskap av flere.

I fjor blåste det opp til storm i Samisk forfatterforening, og ett år senere har den tiltatt i styrke. På fjorårets årsmøte ble det nemlig bestemt at foreningen skulle fjerne vedtaket om å ta opp norskskrivende forfattere i foreningen. Nå er det kun forfattere som skriver samisk som får lov å bli tatt opp som nye medlemmer i foreningen – som fyller 40 år i år.

På årets årsmøte, som gikk av stabelen for en drøy uke siden, var spørsmålet igjen oppe til høring. Men nok en gang ble det bestemt å beholde den eksisterende ordningen. Dette får de norskskrivende samiske forfatterne til å se rødt.

– Jeg har vært med i Samisk forfatterforening 15 år, og den har hele tiden vært åpen for alle samer. Vedtektsendringene kom helt plutselig på oss. Det var som en bombe som smalt, og det ble et forferdelig rabalder, forteller Sommer Strask, og legger til:

– Fra den ene dagen til en annen ble vi en språkforening, hvor de ikke ville ha med de som skriver på norsk. Det syns jeg er blodig urettferdig, og simpelt.

Vil redde språket

– Vi har visst lenge at samisk var et truet språk, forteller lederen for Samisk forfatterforening, Inga Ravna Eira.

Hun sier at det var utredningsrapporten «NOU 2016, nr. 18, Hjertespråket» som gjorde at hun ville handle:

– I denne rapporten ble det tydelig at stadig færre snakker samisk. Og jeg ble fort enig med meg selv om at jeg i 40 år har vært med på å kvele samisk i Samisk forfatterforening. Det var bakgrunnen til at det jeg foreslo å endre paragrafen om opptak av nye medlemmer, som betød at samisk skulle være hovedspråket og at vi ikke lenger tar norsktalende eller norskskrivende som medlemmer. Men de norskskrivende som allerede er medlemmer forblir det, sier Eira.

Hun ble valgt som leder i Samisk forfatterforening i 2017, og var beredt på å følge Sametinget og myndighetenes planer for å redde det samiske språket, uten oppfordring fra dem forøvrig. Men hun visste at det ikke kom til å bli lett:

– Jeg tenkte at det kom til å bli tøft, og jeg visste at de norsktalende medlemmene nok ville komme til å føle seg diskriminert og ekskludert. Men jeg tenkte som så at hvis ikke jeg gjør noe for å redde språket, hvem skal da gjøre det?

Sommer Strask er derimot uenig i denne tankegangen:

– Ravna Eira og Samisk forfatterforening klarer aldri å redde det samiske språket alene, det må helt andre strategier til enn dette.

– Veldig alvorlig

– Det er så feil. Jeg kan ikke forstå vedtaket. Er de redd for at de samene som skriver på norsk skal ødelegge det samiske språket?, spør Sommer Strask retorisk.

Hun mener at dersom de virkelig var ute etter å redde språket, ville de tatt andre valg:

–  De har ikke sett seg rundt hvis de ikke ser annen måte enn å stenge oss ute. Det finnes masse muligheter å redde språket på uten å ekskludere de norske forfattere. De har ikke en gang prøvd andre metoder.

Hun mener at det er noe annet som er like bekymringsverdig: At det ikke lenger skal brukes tolk i Samisk forfatterforening, men kun snakkes på samisk:

– Det er veldig alvorlig. Det betyr at det kun er nord-samisk som er gyldig samisk språk, og alle de andre språkene er herved ekskludert. Når de påstår at de vil redde språket, er det da kun det nord-samiske språket de skal redde?

Hun mener retorikken som brukes av Samisk forfatterforening er laget for å skape en panikkstemning i foreningen:

– Det er lett å røre opp i de gamle sårene våre, særlig for de eldre som har opplevd det på kroppen. Og når du forteller dem at de skal miste språket, så får de panikk. Det forstår jeg godt. Hvis det var slik at det norske språket plutselig stod i fare for å forsvinne, ville jeg gjort alt jeg kunne for å redde det, men jeg hadde ikke begynt å leke kolonist. Vi kan ikke benytte oss av kulturimperialisme, men vi må bruke kreative måter for å redde det samiske språket og å nå ut til flere.

Mangfoldet sa ja

– Det er to tredjedeler som har gått inn for dette, og ikke meg alene – selv om det var mitt forslag, sier Eira.

– Det var jo majoriteten som valgte dette vedtaket. Burde man ikke gjøre det majoriteten vil?

– Det er sånn at noen ganger kan majoriteten ta helt forferdelig avgjørelser fordi de tror det er det beste. Bare se på Donald Trump, som skulle gjøre «america great again», sier Sommer Stask.

Sommer Strask stilte selv som lederkandidat i år:

– Jeg har mange ønsker med forfatterforeningen. Den skal være mer åpen og inkluderende, og vi skal få tak i ungdommen som skyr forfatterforeningen som pesten. De ser kun en gjeng med gamle kjerringer og gubber, gjennomsnittsalderen er jo 60 år, som ikke gjør noe. Vi trenger noen kule arrangementer. Det nytter ikke med en gammel dame som rapper på samisk.

Hun stiller også spørsmålstegn ved hvor midlene som blir tildelt foreningen faktisk blir brukt, og om den nye politikken om å redde språket kun er for å få mer støtte:

– Mammon har tatt dem. Det er pengene. Hadde det ikke vært for at det drysset språkmidler til Sametinget nå, og at det er en revitalisering av språk på rødlista, ville de nok ikke vedtatt denne politikken. Når ¼ av pengene som kommer inn fra Sametinget og Samisk kunstråd går til Styret, da er det ille. Vi må bruke pengene på kule ting, og ikke på høye satser til lederne i foreningen.

Rom for alle samer?

– Burde det ikke være rom for alle samer i en Samisk forfatterforening?

– Ideelt sett, men vi har jo levd i 40 år med norsktalende forfattere og det har kvelt det samiske språket. Ikke bare av de norsktalende medlemmene, men av oss alle – fordi vi har brukt norsk mer enn det samiske språket. Jeg beskylder ikke de norsktalende medlemmene, men sier at jeg selv har vært med på å kvele det samiske språk i Samisk forfatterforening, når jeg heller burde vært en foregangsperson i å bruke samisk, slik at språket kunne blomstre, sier Eira.

Sommer Strask stiller spørsmål om det bare er språket som gjør en person til same:

– Hvis et barn av norske foreldre vokser opp i utlandet, er det da ikke norsk? Man har jo alltid med seg kulturen sin, og jeg ser hvordan den samiske kulturen speiler seg i det som er rundt meg, ikke bare språket, men kultur, identitet, historien og hele pakken. Jeg gir aldri fra meg den samiske identiteten min, de skal få slite av meg hodet før den tid.

Hun mener at hun, og andre norskskrivende samer, har mye å bidra med:

– Jeg nedstammer fra sjøsamer, og jeg forteller historier fra min samiske virkelighet, og fra min slekt.  Jeg vil ikke gi slip på min samiskhet, og det føler jeg at jeg må gjøre hvis jeg nå blir ekskludert. Hva er da samisk litteratur? Er det kun den bittelille kjernen som kan skrive på samisk. Det blir så smalt, og vi ønsker jo at Samisk forfatterforening skal nå ut bredt. Det kan ikke være sånn at kun 10-12 forfattere skal få regjere over hele den samiske litteraturverden.

Vil ikke kalle det strid

– Jeg vil ikke kalle det en splid, det er to ulike oppfatninger av det som er gjort, sier Eira, om striden som nå raser.

– Vedtektsendringen ble tatt opp igjen i år, med forslag om å gå tilbake til slik det var. Men det ble nedstemt.  Nå skal vi se hvordan det her går, og vi kan jo ikke se virkningen av vedtaket enda. Det må få lov å leve litt før man ser hva det fører til, sier Eira.

Hun er beredt på at spørsmålet kan komme opp på neste årsmøte også:

– Det vil nok ta sin tid før det roer seg, og kanskje det aldri roer seg. Det må vi bare leve med. Dette var en demokratisk avgjørelse, som ble gjort etter vedtektene.

Sommer Strask mener det viktigste nå er en ordentlig opprydning:

– Veien videre er humpete og svingete.  Først og fremst er vi nødt til å få orden på forfatterforeningen. Det er flere nå som har meldt seg ut, det syns jeg er veldig synd. Vi må ikke forlate skuta, før vi er hundre prosent sikre på at vi ikke klarer å få den på rett kjøl – og det er mulig. Det krever at vi alle står på og slutter å la pengene eie oss. Midlene som kommer inn skal brukes til å få samiske forfatter ut, og opp og frem. Jeg er ikke villig til å gi opp på Samisk forfatterforening enda.