Stavangers største poet

Kjartan Fløgstad med bassist John Lilja (foto: Trine Hexum Arvesen)

LYRISK: Denne uka hadde Sigbjørn Obstfelder (f. 1866) bursdag. Bokhuset-Litteraturhuset i Stavanger markerte dette med start av den nye poesifestivalen «Obstfelderdagene» på konsertscenen Blyge Harry.

Arrangør Bokhuset-Litteraturhuset i Stavanger, har dette året holdt sine arrangementer på forskjellige scener rundt i byen, i påvente av åpningen av det nye litteraturhuset i østre bydel som vil være husets faste scene over nyttår.

Obstfelderdagene er lagt rundt dikterens bursdag 21.november, og skal bli en årlig foreteelse.

Ikke en minnefestival

Obstfelderdagene er ikke en minnefestival over Obstfelder, men en feiring av poesien, den litterære formen som gjorde ham kjent.

Likevel var det ikke til å komme unna at det ble litt prat om Obstfelder også, når den selvfølgelige hovedrolleinnhaveren på festivalen var norsk poesis «grand old man», Jan Erik Vold.

JEV (foto: Trine Hexum Arvesen)

JEV er nettopp er kjent for å fremme Obstfelders poesi. På torsdagskvelden ga Vold et lydhørt publikum smakebiter fra den legendariske utgivelsen «Obstfelder live på Rebekka West» sammen med bassisten John Lilja. Den nevnte Lilja akkompagnerte også Kjartan Fløgstad med sin sanglyrikk på onsdagskvelden, en opptreden der 80-årsjubilanten virkelig fikk stampet med rytmefoten.

Ellers var programmet spekket med både yngre og mer erfarne poeter. Blant gjestene var bergenske Eira Søyseth, Stavanger-poetene Ingrid Nielsen og Torild Wardenær, Espen Stueland med sine Gaffadikt, den ferske debutanten Helene Marie Jakobsen, den lyriske kometen Sarah Zahid, samt de nevnte herrene Vold og Fløgstad.

Sarah Zahid (foto: Trine Hexum Arvesen)

Godt besøk

Festivalen var godt besøkt begge kvelder og både arrangør og publikum syntes enige i at det ikke var noen grunn til ikke å gjenta suksessen neste år.

Sigbjørn Obstfelder (1866–1900) regnes for den første norske modernistiske lyrikeren. Få har skildret ensomheten og fremmedgjøringen til det moderne mennesket bedre enn han i tekster som «Byen» og «Jeg ser».

Sigbjørn Obstfelder

Vi lar en modernisert versjon av sistnevnte dikt, opprinnelig publisert i dikterens debutsamling Digte (1893), kranse denne november søndagen.

Jeg ser

Jeg ser på den hvite himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.
Dette er altså klodenes hjem.

En regndråpe!

Jeg ser på de høye huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte.

Jeg ser på de velkledte herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de lutende hester.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underlig…

 

Sigbjørn Obstfelder