– Jeg vet at en bok kan være kjedelig i starten, men bli spennende etter hvert – og sånn var det med denne, sier Barnejuryen om første bok i ANKH-serien, «Mumien våkner».
– Boken handler om mumier, og at en blir vekket til live, sier Marius.
– Og så er det en bok som gjør at man kan vekke de døde, sier Tomine, og legger til:
– Det er tre stykker fra en klasse, som har helt forskjellige liv, men de blir venner etter hvert.
Mumiene våkner (Pitch) er Monika Steinholms første bok i sin nye serie, ANKH. Hun har tidligere skrevet tre kritikerroste ungdomsbøker lagt til Troms, men nå skriver hun for et yngre publikum. Mumiene våkner handler om Markus, som sammen med Rulle og Sara blir innblandet i et farlig spill hvor hele verden står i fare. Boken har mottatt god kritikk – men Barnejuryen, bestående av Tomine og Marius i 7.klasse på Skui skole, er ikke helt overbevist.
Spennende etter hvert
– Jeg likte boken, men den var uforståelig i starten. Da syns jeg den var så kjedelig at jeg nesten ikke gadd å lese mer. Men jeg vet at en bok kan være kjedelig i starten, og så bli spennende etter hvert – og sånn var det med denne, sier Tomine.
– Ja, det dårligste var starten, er Marius enig.
– Det handlet om hva de gjorde når de vekket mumien og sånt, og så plutselig var de på skolen. Jeg skjønte hvert fall ikke helt det, sier Tomine, og rister på hodet. Marius forstod heller ikke starten på boka:
– I begynnelsen trodde jeg det var masse forskjellige historier i en bok, for først handlet det om en mumie og så var man plutselig på en skole, sier han, og legger til:
– Jeg skulle også ønske at det var litt mer ting som skjedde. De hadde kun ett problem de skulle løse, og det var det eneste de drev med. Som én lang ting som skjedde. Jeg skulle ønske det var litt variasjon.
– Litt spesielt tema
Tomine og Marius er enige om at boken kom seg etter hvert, og trekker frem illustrasjonene som noe av det beste ved boka:
– Jeg likte tegneserie-delen, og jeg likte også veldig godt noen av oppfinnelsene i boka, sier Tomine.
Når det kommer til spørsmålet om de ville anbefalt boken videre, så er de klare på at den hadde passet bedre til et yngre publikum.
– Jeg ville nok ikke anbefalt den til noen i klassen. Jeg tror ingen av dem hadde syntes at den var noe gøy, sier Markus, og Tomine er enig:
– Jeg ville nok kanskje heller anbefalt den til noen som gikk i fjerde- eller femteklasse. Men jeg fikk litt lyst til å prøve å lese den neste boka også, sier hun, men Marius er ikke enig:
– Trokke det. Hvis bok jeg skal lese en bok så skal den være litt gøy. Her var det ikke nor særlig morsomt som skjedde, det var bare veldig seriøst hele tiden.
– Temaet var kanskje litt spesielt, men jeg syns boken var ganske morsom. Noen ganger så lo jeg faktisk høyt.
Barnejuryens dom
Tomine: Jeg syns den var sånn ganske bra, ikke en «sekserterning-bra» for boken kunne kanskje vært litt bedre, kanskje hvis den hadde hatt et annet tema enn mumier. Boken var kul.
Marius: Boken hadde vært bedre hvis det ikke handlet om mumier, men bare om erting på skolen. Jeg følte ikke helt den var for min alder, men det var en helt grei bok. Jeg kunne anbefalt den til noen som var yngre enn meg. Jeg likte også veldig godt lengden på boken – ikke for tynn og ikke for tjukk.
