Som frilanser må man sjekke mailen

Dorthe Erichsen

DAGENS SOMMERGJEST: Forfatter og leder av Forfatterforbundets stipendkomité, Dorthe Erichsen.

Dorthe Erichsen (f.1961) er oppvokst i Hokksund, men har bodd i Drammen mesteparten av sitt voksne liv. Hun er utdannet cand. mag. med fagene historie, engelsk og massekommunikasjon, samt bedriftsøkonomi. Har tidligere sittet 6 år i NFFOs stipendkomité for oversettere, og 6 år i Oversetterutvalget til NFFO. Medlem av Norsk Oversetterforening (NO) og har blant annet sittet i Bastiankomiteen for barn og ungdom. Var en av Forfatterforbundets stiftere, og satt i styret i forbundet inntil landsmøtet 2022.

Hun startet i forlagsbransjen som redaktør i 1984, og er tidligere sjefredaktør for barne- og ungdomsavdelingen til Hjemmets Bokforlag, i dag en del av Cappelen Damm. Frilans på fulltid siden 1992, primært som oversetter, men også som redaktør, konsulent, manusvasker og korrekturleser. Har oversatt mer enn 160 skjønnlitterære titler og flere hundre sakprosabøker.

Erichsen debuterte som serieforfatter i 2011, og har skrevet tre romanserier på totalt 63 bøker. 

– Hvor tilbringer du ferien, Dorthe?

Jeg var en uke i Nord-England i mai, men som frilanser i bokbransjen passer det sjelden å ta fri i juli, for redaktørene skal ha noe å jobbe med i august. Så juli tilbringes med å oversette Richard Osmans nyeste bok, samt skrive på eget manus til Gyldendal. Men det blir ferie og late dager i august.

 – Hva må en god sommerferie inneholde?

Fullstendig avkobling fra hverdagen, gode bøker og kulturopplevelser. Sjø, strand og sol er aldri feil.

 – Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?

Pedro Carmona-Alvarez: Chiquitita. En vakker, klok skildring av et barns opplevelse av de voksnes kaotiske verden rundt revolusjonen i Chile og den første tiden som flyktning i Norge.

Ellers koste jeg meg også stort med Bonnie Garmus’: Leksjoner i Kjemi.

Sommerens plan er å lese meg opp på Elizabeth Strout. Jeg elsket Olive Kitteridge som TV-serie, men har ennå til gode å lese noen av Strouts bøker.

 – Automatisk fraværsmelding eller litt mailsjekking fra stranden?

Som frilanser må man sjekke mailen jevnlig.

– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?

Nypotet, ny kål, spekeskinke og smør. Kaldt øl. Friske bringebær til dessert. Helst utendørs i en luftig hage ved sjøen.

– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?

Jeg skulle gjerne hatt en god – og ikke minst oppklarende – samtale med byråkratene som jobber med forskriften til Statens kunstnerstipend etter at «Kunstnarkår» ble lagt fram. Det har vært så mye feil retorikk, så mange misoppfatninger rundt Forfatterforbundets oppnevningsrett til komiteen for tildeling av Statens kunstnerstipend for voksen skjønnlitteratur, og det hadde vært fint å kunne snakke om tingene i en avslappet atmosfære.

 – Ditt beste ferieminne?

Alle de fantastiske sommerminnene fra familiehytta farfar bygde på Brøtsø, Tjøme i 1928, tvers over sundet for Havna hotell. Hytta var i familien i 80 år, til vi ble for mange til å dele på en praktisk måte. To av mine serier – Losbarna og Sommerland – foregår i nettopp dette ferieparadiset. Seterliv foregår i Nes i Hallingdal, der vi også hadde hytte. Jeg har tro på å legge historier i kjent landskap, det skaper mindre hodebry for forfatter.

– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?

Styret i Forfatterforbundet, for deres alltid like utrettelig innsats for litteraturfeltet.

 – Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?

Jeg ville jobbet med en bedre Leselyststrategi. Det er enormt viktig at barn og ungdom leser, men de trenger voksne forbilder. Derfor er det også viktig å sørge for at voksne fortsetter å lese, og at store deler av det som leses er norskspråklig litteratur. Det er slik vi kan bevare og utvikle norsk som språk og bidra til å beholde et velfungerende demokrati.

– Hvis du kunne satt én bok på pensum i norske skoler; Hvilken og hvorfor?

Jeg vil ikke sette én bok på pensum, for jeg husker selv hvilken motvilje jeg hadde mot litteratur som ble påtvunget meg. Jeg synes heller at alle elever bør lese et visst antall bøker etter eget valg – innenfor gitte rammer – i løpet av et år. Om det er skjønnlitteratur eller sakprosa, er uvesentlig, så lenge de leser.

 – Hvilken overskrift håper du å se på Bok365 til høsten?

Forfatterforbundet og Den norske Forfatterforening skal sammen innstille til  Statens kunstnerstipend.

– Hvilket spørsmål burde jeg ha stilt deg?

Hvilken bok har du lest flest ganger i livet?

– Spennende.

– Pride and Prejudice (Stolhet og fordom) av Jane Austen. Ingen over, ingen ved siden av.