JAKTEN PÅ DET NYE GULLET:– Jeg må liksom vite at det er noe som interesserer meg, sier Fanny, som sammen med andre ungdommer deler hvorfor de ikke leser og hvordan bøker kan gjøres mer interessante for unge lesere.
– Grunnen til at jeg ikke leser bøker på fritiden er at jeg ikke har funnet bøker som treffer mitt interessefelt, noe som gjør at jeg kun leser for å lese, og ikke får med meg historien. Dette fører til at det bare blir til at jeg leser masse ord og ikke selve boka, sier Christian.
I en artikkelserie på Bok365, Jakten på det nye gullet, ser vi nærmere på hvordan bokbransjen vil se ut om ti år. En av de største utfordringene bransjen står ovenfor er den synkende lesegleden, – interessen og -kunnskapen. Både forlag, forfattere, regjeringen og litteraturforeningene klør seg i hodet over hvordan man best kan gjøre den unge målgruppen interessert i å lese.
Bok365 har snakket med en rekke unge lesere, som sier de aldri leser bøker og heller ikke har noen særlig interesse av litteraturen. Hva er det som gjør at de velger vekk bøker og hva som skulle eventuelt til for å få dem til å lese mer?
– Jeg føler jeg ikke har tid og at jeg ikke finner roen til det. Jeg føler at hvis man først skal lese må man sette seg ned og finne roen og lese et par sider. Man kan ikke bare lese en side for å forstå handlingen. Og så føler jeg man må klare å lese litt ofte for å ikke glemme hva som har skjedd, og da er det vanskelig å komme inn i en sånn rutine, sier Fanny (21).
De unge voksne Bok365 har snakket med oppgir alle at de jo leser i hverdagen. Nyheter, artikler og innlegg på sosiale medier konsumeres for å holde seg oppdatert. Men litteraturen lar de altså ligge.
– Jeg blir veldig fort distrahert når jeg leser. Jeg begynner å tenke på andre ting. Plutselig kommer jeg tilbake til boken og skjønner ingenting av handlingen. Da innser jeg at jeg har gått glipp av 20 sider fordi jeg ble distrahert og må bla tilbake. Det er ganske demotiverende, sier Kjersti (21).
Eller som Sandra (20) sier:
– Det er altfor kjedelig, og jeg klarer ikke finne roen eller konsentrasjonen til å lese.
– Jeg hatet å lese, taklet ikke tanken
Men de fleste av de unge ikke-leserne Bok365 har snakket med forteller at de på ikke noe tidspunkt i livet har vært noen lesere.
– For meg var det mye tvang. Mamma hadde kjøpt en bok jeg kunne lese i ferien. Jeg likte ikke å lese bok i utgangspunktet og det hjalp ikke at hun kjøpte toppliste-bøkene for barn, som jeg ikke likte. Jeg slet også med å finne bøker jeg synes var interessante selv. Skolebiblioteket var for det meste science-fiction. Som yngre satt jeg pris på lesehest-bøkene, hvor vi fikk bilder. Da hadde jeg et ansikt på det jeg leste om, sier Kjersti.
– Jeg hatet å lese, taklet ikke tanken, sier Sandra.
– Min opplevelse med bøker som yngre var helt lik som den er nå. Jeg har aldri vært glad i å lese, og leste bare når jeg måtte i forbindelse med skole, sier Fanny.
Men Christian har en litt annen opplevelse:
– Da jeg var yngre gikk jeg på en barneskole som var opptatt at vi skulle lese i bøker regelmessig. Da var det et par bøker jeg mye av og trivdes med å gjøre. Vi hadde «lekser» i å lese så mye vi kunne i løpet av hver uke, så det ble en del lesing! Bøkene jeg leste da leste jeg på grunn av at jeg hadde interesse og var nysgjerrig på historiene, så det gjorde det morsommere å lese.
Tross lite lesing, forteller alle at de har gode leseopplevelser bak seg, og at de har funnet bøker de virkelig har likt:
– Jeg har lest én bok, Amal Aden Min drøm om frihet. Jeg likte den siden den startet rett på og var veldig åpen og ærlig, sier Fanny.
– Jeg leste hele En pingles dagbok-serien for mange år siden, nok fordi det var mest bilder og lite tekst, sier Sandra.
– Jeg leste en gang en selvbiografi fra en som var fange av en norsk torturist under andre verdenskrig. Den likte jeg. Jeg liker biografier, vi blir kjent med det personen ønsker å fortelle. Jeg er også interessert i de personlige og jordnære fortellingene fra krigen i Norge, så den falt i smak hos meg. Dette er gjerne bøker jeg leter etter om jeg først skal lese, sier Kjersti.
– Det er flere bøker jeg virkelig har likt. Den siste boka jeg virkelig har likte var nok nok, Ingen Lytter, av Carina Edine. Dette er en bok med veldig fine metaforer som er bakt inn rundt det å være en ung kvinne i 2023, også skriver hun veldig sterkt om sine erfaringer med hennes familieliv. Selv om jeg ikke er en ung kvinne, men heller en ung mann, så kan jeg relatere mye til det hun skrev og denne boka fikk fram alt fra gleder til irritasjon i meg som virkelig fikk meg til å ville lese mer av den og henne, sier Christian.
Vil lesetimer i skolen fungere?
– Vi hadde lesestund på barneskolen, det tror jeg gjorde oss godt. At det første kvarteret av skoledagen var stille og rolig, og vi var mer klar for undervisning etterpå. Kanskje ungdomsskolen og videregåendeskole burde innføre det samme, for at det ikke skal være like tungt å plukke opp pensumbøkene etterpå? foreslår Kjersti.
Flere i bokbransjen har faktisk tatt til orde for å innføre lesetimer i skolen – men dette mener flere av de unge ikke-leserne at ikke er løsningen:
– Da presser du lesing på ungdom, og de vil automatisk trekke seg mer unna det, sier Sandra.
De syns også det er vanskelig å komme med forslag til hvordan forlag og forfattere kan gjøre bøker mer interessante for ungdom. Men en ting er de enige om: De må ha bøker de kan kjenne seg igjen i.
– Det er flere barneforfattere som velger å skrive om surrealistiske familier som bor i trær eller andre scenarioer barn ikke møter. Jeg skjønner at det skal møte fantasien barn kan ha, men jeg likte best å lese om fiktive Hedda som spilte håndball med slemme jenter på laget. Men det blir jo personlig mening, sier Kjersti.
– Hva med å heller fokusere på en mindre målgruppe innenfor ungdommen? Si for eksempel om det er en forfatter som vil treffe ungdommen med for eksempel sjangeren, Komedie. Da kunne man kanskje funnet de ungdommene som er mer interessert i komedie, eller andre sjangre, og for eksempel prøvd å «markedsføre» på en måte som treffer dem? Jeg tenker at vi utvikler oss til å bruke og se på skjermer framfor å ta frem en bok, og da er det kanskje mulig å fremme og utvikle bedre løsninger for e-boklesing for unge?, sier Christian.
Hva kan øke leselysten?
– Hva tror dere ville fått dere til å lese mer?
– Kanskje en muntlig reklame om boken. Jeg må liksom vite at det er noe som interesserer meg for at jeg skal gidde å prøve, sier Fanny.
– Som sagt når jeg leser biografier fra krigen, kanskje særlig norske, da føler jeg at jeg blir kjent med noen og at jeg gir noe tilbake til dem ved å lese og sette meg inn i deres liv. Jeg blir ikke like distrahert, men fortsatt litt, sier Kjersti.
– Det ville vært bøker med mye bilder og lite tekst. Jeg kunne vurdert en skrekkbok, sier Sandra.
– Jeg tror flere selvbiografier fra personer i ulike karrierer med ulike erfaringer fra disse karrierevalgene hadde vekket min interesse mer. Det må nok en del til for at jeg velger en bok framfor Netflix, scrolling eller andre aktiviteter siden jeg aldri ble veldig interessert i bøker i tillegg til at jeg blir underholdt av å lese det jeg vil på nett, sier Christian.
Men kan lydbøker være mer tiltalende enn trykte bøker?
– Ja, mener Fanny. – Man trenger ikke finne den roen for å lese. Man kan høre hvor som helst, eller samtidig som man gjør noe annet. Mens man går til skolen, sitter på bussen eller er på shopping.
– Nei, jeg forsvinner i egne tanker og får da uansett ikke med meg hva de sier, sier Sandra.
Christian sier at e-bøker og eventuelt lydbøker er veldig fint å ha tilgang til – men at han sjeldent finner de digitale bøkene han vil lese på biblioteket:
– Det er ikke alltid biblioteker har tilgang til bøkene jeg har lett etter til utdanningen min, men da ble jeg anbefalt å bruke en nettside som hadde bøkene jeg søkte etter som e-bøker. Dette var utrolig enkelt og greit for meg! Jeg syntes det er mye enklere og bedre å lese gjennom e-bøker enn fysiske bøker fordi det er mer tilgjengelig for meg og det er mindre å passe på.
Kjersti mener også gode innlesere er viktig:
– Min mor nevnte at når forfatteren leser sin egen bok, kan det gi mer til lytteren enn å ha en skuespillerstemme. «Han tok pauser der han hadde skrevet pauser, det henger mer sammen.» Lydbøker er for eksempel et kjempegodt verktøy i læresituasjonen og jeg skulle gjerne hatt mer lydbøker av pensumet.
Har ikke tid til lesing
Men hvis de skulle fått anbefalt en bok, hvem hadde ikke-leserne lyttet til?
– Jeg trenger ikke at noen forteller hvorfor boken de har skrevet er bra, eller hvor fantastisk Lars Mytting skriver, men når «hvem som helst» fanger interessen min med det de sier boken omhandler, kan jeg bli interessert, sier Kjersti.
– Jeg hadde nok hørt på mamma og pappa siden de vet hva jeg liker, og vet at jeg egentlig ikke liker å lese. Og hadde hørt på venner, men det spørs helt på hvem, sier Fanny.
Sandra sier at hun nok ikke ville hørt på noens anbefaling, uansett bok, mens Christian syns det er vanskelig å si:
– Det er vanskelig å si hvem som har størst påvirkningskraft på meg når det kommer til å anbefale meg om å lese en bok. Men jeg vil nok tro at forfatteren selv har den største påvirkningskraften for meg til å «selge» bøkene deres.
Det de fleste av de unge ikke-leserne oppgir som hovedgrunnen til at de ikke leser, er at de ikke opplever å ha tid i hverdagen.
– Som nevnt blir jeg fort distrahert, som gjør at jeg fort ikke prioriterer å lese for nytelse. Om jeg føler meg uopplagt når jeg begynner å lese, som jeg fort er etter en lang skoledag, havner jeg i et mønster hvor jeg kjeder meg, ikke får med meg innholdet og så videre, sier Kjersti.
– Jeg har ikke tid. Jeg har spedbarn, og jeg er på vei inn i læretiden som kokk, samtidig som vi pusser opp hjemme, sier Sandra.
– Per dags dato som student har jeg ikke tid til å lese i hverdagen. Hverdagen er rett og slett for full til å sette av tid til å lese, sier Christian.
ANDRE SAKER I ARTIKKELSERIEN:
– Det nye gullet, er det gamle gullet
Nyhetsbrev: Forfatternes Nye Gullgruve?
Bokhandelens fremtid: Optimisme og tilpasning
Selvpublisering: En voksende trend
