– Jeg slapp å finne på storyen denne gang. Hele mennesket er jo en vandrende roman, sier Carl-Johan Vallgren.
Den er blitt beskrevet som intens, utmattende og brutalt ærlig. I går var det duket for norsk lansering av Mikael Persbrandts selvbiografi MIKAEL PERSBRANDT Sånn jeg husker det – med Carl-Johan Vallgren som ghostwriter.
Bunnløse nedturer
Film- og teatersuksessene er selvsagt med mellom permene, men hva som virkelig gjør inntrykk fra Persbrandts fortelling er først og fremst endeløse rangler, dop, fornedring og bunnløse nedturer.
– Normalt må man gjerne lokke frem det negative. Det er jo litt kjedelig å bare skrive om fremgang og suksess, det er mer interessant der nede på bunnen – menneskelig og litterært. Men i det ligger også en fare; man må ikke oppholde seg der nede hele tiden, sier Carl-Johan Vallgren. – Med Mikael måtte jeg nærmest trekke ham opp, slik at det ikke skulle bli en katalog over nederlag. Jeg måtte lokke ham tilbake for å fortelle om teater- og filmsuksesser, for å vanne ut skandalene.
Mer dramaturg
Persbrandt-biografien utkommer på Gyldendal, som også er forlagshuset til Carl-Johan Vallgrens øvrige norske utgivelser, alle skjønnlitterære. Det vil si: Hans thriller-serie med Danny Katz som hovedrollefigur er utgitt på moderforlaget Gyldendal, mens hans tidligere bøker er utgitt hos datterforlaget Tiden – blant annet den behørig kritikerroste Den vidunderlige kjærlighetens historie.
– Jeg slapp å finne på storyen denne gang. Hele mennesket er jo en vandrende roman, sier Carl-Johan Vallgren, med henvisning til Persbrandt. – Jeg var nesten mer dramaturg enn en forfatter. Det var viktig å skape et godt litterært verk, men uten å gå akkord med sannheten.
Startet fra null
Persbrandt og Vallgren møttes for første gang da de startet arbeidet med boken:
– Vi hadde ingen relasjon fra tidligere. Jeg hadde ikke sett ham på film. Jeg er ikke interessert i Beck eller Hamilton, jeg hadde aldri sett ham på en teaterscene. De årene da Mikael fikk sitt gjennombrudd bodde jeg i Berlin. Så jeg stilte med blanke ark, sier Carl-Johan Vallgren. – Nettopp det var en av grunnene til at jeg takket ja til jobben – det var spennende å kunne starte fra null, gå inn uten fordommer.
Men før duoen satte i gang for alvor, måtte Vallgren gjøre atskillige forberedelser:
– Jeg så sikkert tredve filmer og har også sett ham på scenen i diverse opptak. I tillegg gjorde jeg mye research. Da vi satte oss ned hadde jeg kontroll på livet hans, nærmest fra måned til måned. Hva han hadde filmet, hvilke teaterstykker han hadde vært med i, og skandaler han hadde vært involvert i. En slags kalender over hans liv, forteller Vallgren. – I utgangspunktet hadde Mikael store hull i minnet, hull som strakk seg over flere år. Men når jeg hadde puslet ferdig min kalender, falt flere andre brikker på plass også for ham. Det er rart hvordan noen slike triggere kan få i gang minnet. Jeg tror Mikke var glad for å «få tilbake» disse årene.
De to møttes en eller to dager i uka gjennom et år. Det har resultert i over 100 timer med lydopptak.
– Etter et år vet jeg jo alt om ham, mens han ikke vet noe om meg, sier Vallgren lattermildt. – Nettopp det er jo forfatterens behagelige privilegium.
Et destruktivt liv
– Har han lest bøkene dine?
– Nei, det tror jeg ikke. Micke er jo ikke noe utpreget litterær type. Han er en «motorkille från förorten» og et naturmenneske som er ute med hundene sine. Nei, han er ingen litterær type – og det er også det som gjør ham interessant som skuespiller, nettopp det at han ikke kommer fra et intellektuelt miljø. Han er en ganske uslepen diamant, som går rent på følelse og instinkt. Der er han uslagbar. Tenk alt hva han har gjort som skuespiller.
Vallgren er imponert over åpenheten Persbrandt har vist:
– Han er veldig modig. De fleste av oss ville vel være fristet til å feie mye under teppet hvis dette skulle være vår egen livshistorie, sier Carl-Johan Vallgren. – Derfor er det viktig for meg å yte rettferdighet til livet Micke har levd. Han har levd et intensivt, destruktivt liv, og det var viktig for meg å gjenspeile dette også i prosaen.
Du kan lese et lengre intervju med Carl-Johan Vallgren i det kommende nummeret av Bok & samfunn.
