DAGENS SOMMERGJEST: I dag har vi besøk av Bjørgulv Vinje Borgundvaag, ansvarlig for samfunns- og myndighetskontakt i Forleggerforeningen.
Tor Bjørgulv Solheim Vinje Borgundvaag, født 17. mai 1975, er oppvokst på Ås i Akershus. Han har studert i Oslo og i Hamburg, jobbet som frilans sanger og sangpedagog i Hamburg og Tyskland, i Norge som krematoriesanger, operasanger og sangpedagog, men også som budsjettkontroller i Oslo kommune, og som daglig leder av Stiftelsen Oslo Domkor. Bjørgulv har vært politisk rådgiver på Stortinget og statssekretær i Kulturdepartementet.
– Hvordan trives du i Forleggerforeningen, Bjørgulv?
– Jeg begynte i Forleggerforeningen i april 2021, og føler meg utrolig privilegert som får lov til å jobbe med noe så viktig, engasjerende og underholdende som litteratur. Det er mengder av fine folk i bokbransjen, men å begynne i ny jobb under en pandemi anbefales ikke, det er fortsatt for mange flotte forleggere og bransjefolk jeg ikke har fått hilst skikkelig på. Men lesehelt-stafetten vi dro igang hadde antagelig ikke startet uten pandemi, det var herlig å få så mange ja fra så mange samfunnstopper som ville fortelle om sine lesehelter, og hvorfor vi trenger lesehelter. Videoene finnes både på Youtube og hos Bok365.
– Din interesse for bøker?
– Jeg lærte å lese da jeg var fem, og hadde vært gjennom store deler av Anne-Cath Vestlys univers og Gyldendals Gode Guttebøker, arvet av pappa, før skolestart. Vidunderbilen, som Gyldendal gav ut i 1932 kan forresten fortsatt leses i bokhylla.no og anbefales. Men jeg kjedet meg grusomt det første skoleåret fordi jeg kunne lese og kjedet meg da alle i klassen skulle gjennom bokstavene en for en i samme langsomme tempo. Heldigvis møtte jeg den fantastiske bibliotekaren Åse Hafstad på Ås bibliotek.
Hun tok alle lesere på største alvor uansett alder og veiledet meg til mange fantastiske leseopplevelser, der Lloyd Alexanders fantasiroman om Lukas-Kasha var ett av høydepunktene. Det ble mange tunge bæreposer og ransler hjem fra biblioteket, en gang leste jeg på meg feber etter en økt med litt for mange Eventyr fra alle verdens land.
– Hvor tilbringer du ferien?
Mest hjemme i år, vårens hageprosjekt trenger sommerstell. Men venner i hytte-Norge får fort en liten visitt når været er bra. Man må bare kjenne sin besøkelsestid, gjester blir fort som fisk.
– Hva må en god sommerferie inneholde?
Bading, jordbær, is, lesing og sist, men ikke minst – nok tid til å filosofere og drive dank.
– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?
Min skyld. Det var umulig å ikke bli sterkt grepet av Abid Rajas personlige historie, og det er utrolig viktig for å bygge ned tabuer at han forteller så åpent om stigmaene han har opplevd. Jeg har også vært engasjert i Oslo Pride og Åpne Høyre og mener vi trenger mer åpen debatt om overgrepene andre doble minoriteter, altså skeive med innvandrerbakgrunn, møter fra sine egne i Norge.
Jeg er stor fan av både Erika Fatlands reiseskildringer og Ørjan N. Karlssons politiske thrillere, men i år ligger de ikke øverst feriebunken. Der lå Skatten og Tyven av Erik Eikehaug på Gyldendal, men den ble ferdiglest en regntung søndag før ferien startet og er slett ikke så feelgood som avisomtalen hevdet, men åpner for fine refleksjoner om livet og kjærligheten. Men utlest er den, så nå ligger Demokratiets langsomme død av Haaland Matlary på Kagge øverst, ved siden av thrilleren Djevelens kobber i historisk miljø av Alf R. Jacobsen på Vega Forlag. Hvorfor det ligger to øverst, forklares best med et sitat fra Berthe til Even Brattbakken: «så alvålig som værda er nå, så lyt en ha lov å tulltala litt og, men en kæn jo itte berre tala tull hell, så alvålig som værda er nå.»
– Hva ville vært tittelen på boken om ditt liv?
«Farger, sang og klar melding ut, med riktig mørk sjokolade»
– Automatisk fraværsmelding eller litt mailsjekking fra stranden?
Mest av det første, og litt av det siste.
– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?
Fiskesuppe med skalldyr og godt brød, vitello tonato, insalata caprese og jordbær med vaniljeis. Med dertil passende drikke.
– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
Ursula von der Leyen imponerer på mange måter. Hun ble statsråd som mor til fire barn under ti år og tre tenåringer, gikk foran eget parti både på fedrepermisjon og homoekteskap, og har håndtert så ulike tyske statsrådsporteføljer som fra barn- likestilling- og familie- via arbeid og sosial til forsvar. Som EU-kommisjonens toppsjef gjør hun etter min mening en fremragende jobb for demokrati og samhold i en svært krevende tid for Europa og verden. Hun var tydelig på behovet for bærekraftig vekst i EUs grønne giv, og hun er tydelig i støtten til Ukraina, som nå har fått status som kandidatland til EU.
– Ditt beste ferieminne?
Å våkne til lyden av Reiseradioens sommerfavoritter på hytta i Stryn. Dette er noen år siden, nå spiller Reiseradioen lite av de gode gamle. Så lykken var stor da jeg fant de norske klassikerne på samle-CD 15 år senere.
– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
De små forlagene som har bidratt så fantastisk til økt bokbredde de siste ti årene. Analyser gjort for Forleggerforeningen bekrefter at de definitivt setter idealisme og kjærlighet til litteraturen foran egen bunnlinje. Det siste gjelder for øvrig norske forlag generelt, som har hatt synkende lønnsomhet.
– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
Gitt innkjøpsordningene et løft og gjort pilotordningen for skolebibliotek permanent. På si er jeg styreleder i Musikkrådet, så jeg ville også gitt kulturfrivilligheten skikkelige rammer så flere kan få oppleve utvikling og dannelse gjennom kunst, musikk og litteratur. Personlig mener jeg norsk kulturpolitikk og -debatt gir eliten for mye plass på bekostning av de frivillige og de unge talentene. Du får ikke et bærekraftig kulturliv uten å sørge godt for grasrota og en bred nok underskog.
– Hvilken overskrift håper du å se på BOK365 til høsten?
Eksplosiv lesevekst gir lange køer på bibliotekene!
– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg? Og hva ville du ha svart?
Dere spør om hva vi egentlig skal med forlagene, siden alle kan utgi egen bok, eller ytre seg fritt på nett i tekst, lyd og levende bilder. Jeg svarer at egen-utgivelser er reservert forfattere med stor nok lommebok, og at ytringsfrihetsrevolusjonen på nett er bra, men ikke nødvendigvis skjer på anstendig vis eller gjør deg klokere. Så forlagene som tar vare på norsk språk og kultur er viktigere enn noen sinne for en opplyst, offentlig samtale. Dette får dere flere svar på 16. august, dagen etter at Ytringsfrihetskommisjonen legger frem sin rapport arrangerer vi debatt om dette på Arendals-uka.