LESERUNDERSØKELSEN: Andelen norske boklesere i befolkningen synker og stadig færre leser høyt for barna sine.
– Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.
På Verdens bokdag slippes årets Leserundersøkelse. Den er blitt gjennomført av Norstat på oppdrag fra Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen. Undersøkelsen er blitt gjennomført annethvert år siden 1977, og årets undersøkelse er den 17. i rekken.
Færre leser – men flere leser flere bøker
De siste årene har andel av befolkningens om leste eller lyttet til én flere bøker i løpet av fjoråret, holdt seg stabilt på 83 prosent. I årets undersøkelse synker dette tallet til 81 prosent.
Men: De som De som leser, oppgir å lese/lytte til litt flere bøker enn for to år siden: 14,9 bøker i 2023 mot 13,2 bøker i 2021. Dermed nærmer vi oss samme nivå som i 2019, da det lå på 15.4 bøker.
Undersøkelsen definerer også over en halv million nordmenn som “superlesere”. Det vil si at de leser minst 25 bøker i året.
De viktigste årsakene som blirr oppgitt av respondentene til hvorfor de ikke ønsket å lese eller lytte tilbøker i 2023 var: Liker ikke å lese, mer film og serier, problemer med konsentrasjon og fritidsaktiviteter.
Færre nattahistorier
– Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.
Stadig færre foreldre leser for egne barn. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 er tallet 75 prosent. Dette er en nedgang på 18 prosentpoeng på seks år, og åtte prosentpoeng siden forrige undersøkelse i 2021.
Samtidig viser Leserundersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før. I 20217 svarte 55 prosent av foreldre at de leste for egne barn minst to-tre ganger i uken. I 2023 er tallet 63 prosent.
– Vi må ha bokhandlere der folk er
85 prosent av befolkningen besøkte en bokhandel i løpet av 2023, og 3 av 10 oppgir at de er innom bokhandelen en gang i måneden. Til sammenligning besøkte 53 prosent et bibliotek i løpet av fjoråret.
64 prosent av befolkningen har kjøpt bøker i bokhandelen, mens 33 prosent av befolkningen har strømmet lydbøker og 34 prosent har lånt bøker i bibliotek.
7 av 10 sier at de kjøpte minst én bok i 2023, det er samme andel som for to år siden. Imidlertid går antall kjøpte bøker ned. I 2021 kjøpte vi i snitt 6,9 bøker, to år senere kjøper vi 5,9 bøker i året.
– Dette viser hvor avgjørende bokhandelen er for å få flere til å lese. Vi må ha bokhandlere der folk er, sier Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.
De aller fleste oppgir at de leser papirbok. Totalt er 75 prosent av alle bøkene vi leser på papir, 17 prosent i lydbokformat og 8 prosent e-bok.
Leser mest norsk – men engelsk øker
74 prosent av bøkene som ble lest i 2023 var på norsk, mens 23 prosent var engelsk. Tre prosent av bøkene vi leser er på et annet språk. Andelen engelsk har hatt en svak økning på 2 prosent siden 2021.
Halvparten (48 prosent) av engelskspråklige bøker kjøpes i norsk bokhandel. Salget av engelske bøker i norsk netthandel er nå like stort som på Amazon.
Betalingsviljen for en bok ligger på rundt 280 kroner. I 2021 lå denne på 287 kroner. Men det er økt betalingsvilje for en et år gammel bok og en bok på tilbud fra forrige undersøkelse.
Flere strømmer
Én av tre i befolkningen sier de bruker en strømmetjeneste til konsum av bøker. Andelen som strømmer bøker, har økt fra 27 prosent i 2021 til 33 prosent i 2023. Blant disse mener over halvparten (51 prosent) at bruk av strømmetjenester bidrar til at de leser/lytter til flere bøker enn før.
43 prosent av strømmetjenestebrukere benytter Storytel. Tjenesten har gått noe tilbake, og Nextory, Bookbeat og Podimo øker. Samtidig oppgir 3 av 10 som strømmer benytter 2 eller flere strømmetjenester.
27 prosent av strømmingen skjer utenfor abonnement, mesteparten gjennom bibliotekenes gratistjenester. Andelen er økende.
