DAGENS SOMMERGJEST: Bjørn Herrman er noe av en nestor blant landets skjønnlitterære oversettere.
Bjørn Alex Herrman (f.1959) debuterte med gjendiktningen av Shakespeares teaterstykke Coriolanus i 1988 og har siden oversatt en rekke bøker, både fiksjon, skuespill og sakprosa fra engelsk og svensk, av verker som spenner fra Ole Brumm til Laurence Sternes Herr Tristram Shandys liv og meninger.
Han er blant annet to ganger belønnet med Bastian-prisen for beste oversettelse, og Brage-prisen i 2009 for nyoversettelsen av Herman Melvilles Moby Dick.
Herrman var formann i Norsk Oversetterforening fra 2002 til 2008 og har spilt en viktig rolle i oversetternes kamp for bedre vilkår.
– Hvor tilbringer du ferien, Bjørn?
Ferie og ferie – hjemme, som regel; jeg har gjerne en deadline en gang rett over sommeren. Ikke at det gjør så mye. Det er fint i Oslo om sommeren, lite folk og tilsvarende lite mas.
– Hva må en god sommerferie inneholde?
Morgenbad. Etter det føles arbeidsdagen nesten som ferie.
– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?
En venn stakk til meg selvbiografien til botanikeren og legen Otto Sperling (1602–81), skrevet i fangenskap i Blåtårn i 1673, og utgitt i København i 1885. En overraskende livlig og lærerik skildring fra 1600-tallets Danmark-Norge, der Sperling gjorde karriere først som stadsfysikus i Bergen og deretter Christiania, før han bl.a. ble hoffbotaniker hos Christian 4. En tid var han også livlege for dronning Christina av Sverige. Feriebunken består ellers av Claire-Louise Bennetts nye roman, Checkout 19, som jeg oversetter for Pelikanen. En av de mest forbausende og spenstige bøkene jeg har vært borti på lenge. Til avkobling går det i Maigret, som nå i sin helhet foreligger nyoversatt til engelsk på Penguin.
– Hva ville vært tittelen på boken om ditt liv?
Så mye med liten skrift ?
– Automatisk fraværsmelding eller litt mailsjekking fra stranden?
Når de fleste andre er på ferie, så det er ikke så mye mail å forholde seg til. Det holder å sjekke etter morgenbadet.
– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?
Det er ingenting som slår kreps med mye dill, godt brød, øl, Skåne Akvavit og en skarp ost.
– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
Jeg skulle gjerne ha invitert en håndfull europeiske oversetterkolleger jeg har hatt et veldig lærerikt og morsomt samarbeid med de siste årene, på et ordentlig krepselag.
– Ditt beste ferieminne?
Det var i pocketbøkenes storhetstid på slutten av 70-tallet, da man fikk følelsen av at hele verdenslitteraturen var tilgjengelig i rimelige norske utgaver i en hvilken som helst velutstyrt bokhandel. Jeg kom over Lanterne-utgaven av Krig og fred i tre bind, lot meg rive fullstendig med og ble sittende i skyggen under et tre og bare lese i en uke.
– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
Og om noen i bokbransjen fortjener en blomst før han går av med pensjon er det NFFOs advokat Jan Terje Helmli – uten ham ville bl.a. avtaleverket for norske oversettere vært dårligere. Og så synes jeg manusvaskerne fortjener en blomst. Ingen oversetter eller forfatter er så god at ikke en god manusvasker kan gjøre ham eller henne bedre.
– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
Når digitalmarkedsdirektivet nå skal implementeres i norsk lov, ville jeg ha benyttet sjansen til å hjemle opphaveres rett til kollektive forhandlinger og kollektive avtaler i åndsverkloven, slik at normalkontraktene som sikrer oversettere og forfattere rimelige betingelser, ikke lenger skal være avhengig av unntak fra konkurranseloven.
– Hvilken overskrift håper du å se på BOK365 til høsten?
Et stort oppslag som forteller at folk er lei av TV-serier og dameromaner for alle kjønn og aldre og heller vil ha flere sære og rare oversatte bøker som får en til å se på verden med nye øyne.
– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?
Hva feiler det innkjøpskomiteen for oversatt litteratur? Innkjøpsordningen for oversatt litteratur er den billigste av innkjøpsordningene, likevel har den stor betydning for hva som blir utgitt. Når komiteen eksempelvis ikke kjøper inn bøker av historisk viktige forfattere, reduserer det muligheten for at slike bøker i det hele tatt blir utgitt – og dette gjelder selvfølgelig ikke bare “klassikere”. Innkjøpskomiteen kan ikke bare skjele til det som er in i tiden, den må også ta hensyn til de kommersielt svake, men kulturelt viktige utgivelsene.
