LYRISK: I slutten av august var det 125 år siden diktersfinxen Tarjei Vesaas (1897-1970) kom til verden. Jubileet markeres over hele landet.
Vesaas sitt forlag, Gyldendal markerer jubileet med å utgi en antologi hvor noen av våre fremste forfattere skriver om sitt forhold til dikteren. Redaktør for boka har vært den prisvinnende Eirik Ingebrigtsen.
Eirik Ingebrigtsen:
Du skal òg bli glad i jord
Gyldendal
286 sider
Antologien er blitt ei fin og interessant bok. Noen kritikere har innvendt at det er lite nytt som framkommer, men for meg – og gjerne for folk flest – byr boka på grundig kunnskap og lettere adgang til, en våre fremste forfattere. For undertegnede kanskje den aller fremste.
Jan Erik Vold, en av de første vinnerne av Vesaas’ debutantpris, skriver i hyllingen Tarjei i våre hjerter: – Tarjei Vesaas gjør oss ikke mer sosiale. Men heller ikke mindre. Han peker på en ensomhet vi alle har. Sier vi at vi deler den, blir vi ikke mindre ensomme. Men vi blir mer klar over at alle er som vi.
Vold forteller at hans far (den berømte pressemannen og antinazisten Ragnar Vold) døde i juni 1967. Tarjei skrev da et brev, men dette ankom først i slutten av august:
«Skulle ha skrivi til deg etter det tunge slaget som råka familien – men eg visste sanneleg ikkje korleis eg skulle gjera det. Så gjorde eg det ved å vera heilt still.»
Einar Økland skriver også dypt personlig om sin opplevelse av Vesaas sine dikt og romaner: Ved å oppleve orda hans blei dei også mine. (…) Hans tekst var noko eg kunne gå inn i – anonymt – og vere meg-sjølv-utan-meg sjølv i.
Høydepunktet i boka må likevel sies å være Dag Solstads burleske tekst Hukommelse. En nærlesning av «Båten om kvelden». Springende, hoppende, rørete – slik bare Dag Solstad kan uttrykke seg – og likevel ramle trygt ned på beina.
I en av de 15 nye lesningene boka byr på skriver Karin Haugane om Det erfaringsnære. Et nedslag i Tarjei Vesaas’ poesi. Om diktet Innbying skriver hun at det bærer relasjon til det nære forholdet mellom dikteren og kona Halldis Moren, det er kanskje det fineste kjærlighets diktet hans: – Hvorfor er det så fint? Jo, dikteren åpner dørene sine på vidt gap for henne. Tarjei Vesaas er også romantiker. Han snakker direkte til kvinna, oppfordrer henne. Han vil at hun skal knytte seg til ham.
Seks diktsamlinger ble det fra mesterens hånd. Et foredrag Vesaas holdt på Nansenskolen i 1939, åpnet han slik: – Lyrikken er den finaste form for dikting. Den opphavlege og evig rette form i grunnen. Der er alt det som strøymer gjennom eit menneskesinn konsentrert i eit par små vers. Derfor er det eit gamalt ord som seier at poesien er gudanes tungemål.
INNBYING
Vil du gje meg handa ved månens skin,
Lauv du er –
Under open himmel. Over open avgrunn.
Som lauv
er du og eg.
Fort skjelvande,
og fort borte.
Kom –
Tarjei Vesaas
