LYRISK: Endelig er den her, sommeren. Ingen sommer uten Inger Hagerup (1905-85). I hvert fall ikke her på BOK365.
I et fornøyelig Vinduet-intervju med Jan Erik Vold og hans søster Karin Beate Vold sommeren 1974, fortalte Hagerup (1905-85) at hun egentlig skulle hatt lyst til å skrive fine dikt.
– Synes du ikke du har gjort det? Det er mange som synes det, svarer Vold.
Vi er svært mange som synes Inger Hagerup har skrevet de fineste dikt. Her er ett. Sommerens barndomsminner bærer vi med oss hele livet.
Riktig god sommer.
Den ene dagen
Det er en sommerdag for lenge siden
som roper meg tilbake gjennom tiden.
Den ligger lukket bak en hekk av klunger
blant hestemaur og gule tiriltunger.
Den vasser brun og barbent i en fjære
og lukter gammel tang og nybredd tjære.
Den rasper grønne kart av solbærbusken
og flyr til himmels i den høye husken.
Den ligger fjetret og fortapt på magen
og sluker Ivanhoe i eplehagen.
Den slåss på tørre never med venninnen
som sender krokketkulene på pinnen.
Den er et nystekt brød på kjøkkenbordet
og slåmaskinens knepring over jordet.
All lyd og lukt og smak og farge kommer
fra denne dagen i min barndoms sommer,
som endte med den lykkelige smaken
av nyslått kløver og av rene laken.
Les også: Inger Hagerups sommerbilder
—-
Inger Hagerup, Drømmeboken, (H. Aschehoug & Co, Oslo 1955)
«Samtale med Inger Hagerup», Karin Beate Vold og Jan Erik Vold, Vinduet 2/1974.
