BOKETTERSYNET: - Jeg har aldri funnet et forfatterskap med et så presist og skarpt blikk, sier Simon Stranger.
Hvilke bøker er det som virkelig har betydd noe for norske forfattere? Det har Bok365 forsøkt å ta et dypdykk i. Og la det være sagt med en gang: Vårt nye tilskudd til spalte-floraen er heftig inspirert av en utmerket tilsvarende spalte i The Guardian. Denne uka har vi spurt forfatter Simon Stranger som i disse dager er bokaktuell med romanen 304 dager.
Boken jeg leser nå:
Jeg leser ofte flere bøker på en gang. Jeg leste nylig ferdig Beviset og Den tredje løgnen av Agota Kristof, for å forberede en samtale på Litteraturhuset om henne, og om det selvbiografiske verket Analfabeten som nettopp har kommet ut, der jeg har skrevet etterordet. I tillegg holder jeg på med På sporet av den tapte tid som jeg endelig, etter mange forsøk, kom under huden på i sommer. Og på lesebrettet, har jeg dagbøkene til Liv Køltzow, en forfatter som jeg oppdaget for noen år siden, med et fantastisk språk.
Boken som forandret livet mitt:
Det må nesten bli Speil av Jan Kjærstad, det da. Jeg har snakket en del om den i
en podcast for Deichman nå nylig. Romanen utgjorde et vendepunkt i livet for Kunstneren Som Ung Tungsindig Mann Med Hatt Og Frakk. Jeg har ikke lest den på 25 år, men det må nok bli den.
Boken jeg skulle ønske at jeg hadde skrevet:
Til fyret av Virginia Woolf skulle jeg gjerne ha skrevet. Boken som har påvirket min skriving og forfatterskap mest er Samlet prosa Tor Ulven. Jeg har aldri funnet et forfatterskap med et så presist og skarpt blikk. Bøkene hans er ikke så enkle, og ikke så lystige, men han har en helt utrolig penn, og har ord for hendelser og gjenstander som jeg ikke kjente til. Gjennom blikket hans, trer verden skarpere frem enn hos noen andre jeg har lest. Desto tyngre er det at han døde så ung, og skrev med så mye tungsinn.
Boken som betød mest for meg da jeg var barn:
Den uendelige historie av Michael Ende. Romanen som fikk meg til å ville bli
forfatter i en alder av åtte år. Den leste jeg om og om igjen. Om en verden der
fantasien gradvis forsvinner.
Boken jeg synes er mest undervurdert:
Tjernobylfortellinger av Ingrid Storholmen. Hun skriver med dypt alvor, en skarp
penn og et blikk for emner langt utenfor det hjemlige og kjente.
Den siste boken som fikk meg til å gråte:
Hendelsen av Annie Ernaux
Den siste boken som fikk meg til å le:
Linjeskift av Joseph Ponthus. Jeg leste den for å forberede en medley av
arbeiderklassetekster til Akerselva Litteraturfestival, og det var noen friske og morsomme banninger i åpningen.
Boken jeg skammer meg over å ikke ha lest:
På sporet av den tapte tid. Men jeg jobber med saken.
Boken om mitt liv:
Alt er nå.
