Strømmetjenesten med nesten 50 prosent vekst og driftsoverskudd i Norge for regnskapsåret 2018. Storytel håper å kunne inkludere lydbøker også fra Gyldendal og Aschehoug i løpet av sommeren.
Årsregnskapene for 2018 strømmer nå inn til Brønnøysundregisteret. Dessverre er det ikke alle fra vår bransje som i år er like hyggelig å lese, men innimellom dukker det opp en blomst. Storytel AS – eid med like aksjeandeler av Cappelen Damm og svenske Storytel AB – er slikt eksempel. Omsetningen økte i 2018 til 157 millioner, opp nesten 50 prosent fra året før. Driftsresultatet ble, høye markedsføringsutgifter til tross, også positivt med 8 millioner kroner.
«Varekost», som er den del av omsetningen som går tilbake til rettighetshaverne, beløp seg til hele 90 millioner kroner.
Glad for avgiftslettelse
Daglig leder av Storytel Norge, Håkon Havik, sier til BOK365 at han ser seg godt fornøyd med fjoråret. Det var særlig første halvår 2018 som viste kraftig vekst. Høsten i fjor viste en viss avmatning i antall abonnenter, men dette har man hentet inn igjen. Antallet abonnenter er i dag tilbake til noe over 100 000.
Mens hovedkonkurrenten Fabel (eiet og operert av Lydbokforlaget) fikk et driftsunderskudd på 13 millioner og måtte hente inn ytterligere 10 millioner kroner i egenkapital fra eierne Aschehoug og Gyldendal, kunne Storytel i fjor vise til et driftsoverskudd på 8 millioner. Havik ser en viss sammenheng mellom de fallende abonnementstallene høsten 2018 og besparelser i markedsføringsutgiftene under samme periode:
– Til en viss grad skyldes nok driftsoverskuddet at vi reduserte markedsføringskostnadene mot slutten av året. Samtidig viste våre kundeundersøkelser at brukerne var meget fornøyd med produktet, men at prisen ble oppfattet som litt for høy – bortsett fra under ferietiden.
Utfordringene er mange
Strømmemarkedet for lydbok ligner mest pocketbok-markedet. Strømmingen har medført at backlista for lydbok har fått et stort verdiløft. Samtidig er det mer variasjon i brukervalget enn det som er vanlig for pocketboka gjennom bokhandel. Mye av dette skyldes tilgjengelighet, men også den store variasjonen i titler: – Vi bestreber oss på å tilby noe for enhver smak og en bok for alle, fastslår Havik.
Selv om strømmemarkedet isolert sett er i sterk vekst, bekymrer Storytel-sjefen seg over den generelle utviklingen i det norske bokmarkedet:
– Vi selger jo et sekundært og avledet produkt. Markedet for lydbok er helt avhengig av sterke forlagshus og forfattere som profilerer bransjen. Dessuten er produksjonen av lydbøker en kostbar prosess som krever betydelige investeringer fra forlagenes side. Kravene til lydboken øker også kvalitetsmessig. Brukerne ønsker ikke bare et bokverk, men også et lytteverk.
– Selv om veksten innen strømmemarkedet er stor, er den dessverre ikke høy nok til å utligne fallet andre steder i bransjen. Dette er en beklagelig utvikling som bekymrer. Havik er likevel glad for at man har kommet til enighet om rapportering av strømmetjenestene til den månedlige bransjestatistikken. Dette er med på å dempe tendensene til negativitet og pessimisme innen bransjen.
Podcast er en utfordrer
Den store utfordringen framover tror Storytel-sjefen vil komme fra podcast-markedet. Spesielt hva gjelder den yngre målgruppen. Her ser han for seg tunge teknologiske overganger. Svært sterke internasjonale aktører, som Apple og Spotify, leder utviklingen og podcast-kundene har svært høye kvalitetsforventninger uten at betalingsløsninger er kommet på plass:
– Her vil lydboken antagelig få en tøff utfordrer, noe jeg håper bransjen som helhet vil være oppmerksom på og ta høyde for.
En siste utfordring for Havik er honorardelingen med forlag og forfatter. Enn så lenge har Storytel Norge brukt en stykkpris modell: Lytter man til minst 20 prosent av en bok, regnes dette som en lytting. Dette slår skjevt ut mot lengre og dyrere bøker. Havik håper at man vil kunne få en tidsbasert og mer rettferdig inntektsfordeling på plass, men da er man avhengig av aksept og samforstand fra alle landets rettighetsaktører.
