KOMMENTAR: Det ble verken Knausgård eller Vigdis Hjorth som sørget for høstens store bokbombe. Den detonerte Konkurransetilsynet i går. Prislapp: En halv milliard.
Atskillige slurker kaffe havnet i vrangstrupen på morgenkvisten i går da Konkurransetilsynet slapp høstens store bokbombe: Spektakulære overtredelsesgebyr, på totalt en halv milliard kroner, til de fire forlagseierne av Bokbasen.
Det er slett ikke småpenger det er snakk om – selv i disse Oljefond-tider: Konkurransetilsynet varsler at Gyldendal ilegges et såkalt overtredelsesgebyr foreløpig anslått til 202,4, Cappelen Damm 151,9 millioner, Forlagshuset Vigmostad & Bjørke 93,4 millioner, og Aschehoug ilegges et gebyr på 50,8 millioner kroner. I tillegg ilegges Bokbasen AS et overtredelsesgebyr på 3,89 millioner kroner.
For Gyldendal del tilsvarer dette mer enn tre års konsernoverskudd. Og Gyldendal går godt.
«Som et uår»
Vi kjenner kun denne saken ut fra informasjonen Konkurransetilsynet har delt gjennom gårsdagen – og hva forlagene selv har kommentert – ellers er ikke materialet offentlig tilgjengelig. Det underliggende varselet er langt som et uår, ifølge V&B-topp Arno Vigmostad. Sikkert vondere enn et også, for de berørte.
Det handler altså om Bokbasen/Mentor, et verktøy mange i bokbransjen drar nytte av i sitt daglige virke. Kort sagt: infrastruktur for bransjen. Her kan forlag og bokhandlere, bibliotek og skoler legge inn og hente ut informasjon om rundt 100 000 bokutgivelser. Også hvilke bøker som kommer, når og til hvilken pris. Det er det siste Konkurransetilsynet har bitt seg merke i.
Nytteverktøy og infrastruktur
De fleste ville være enige i at det ville det være galt av Kiwi nå å flagge sin prising på julens pinnekjøtt i november, eller hva karbonadedeigen vil koste i mai. Eller at kraftselskap eller bensinleverandører samkjører prisingen sin.
Det er dette som er det ofte prisverdige ståstedet til Konkurransetilsynet. Men ved denne korsvei kan vi ikke fri oss fra følgende spørsmål: Bommer tilsynet denne gang? Er vi vitne til – bokstavelig talt – en kulturkollisjon?
Dels fordi Bokbasen/Mentor er verktøy som ligger åpent for alle aktører i bransjen – utgivelser, priser og lanseringsdatoer inkludert. Det er ikke slik at kun eierne har tilgang til informasjonen – igjen med forbehold om at Konkurransemyndighetene kan sitte med dokumentasjon vi ikke har innsyn i. Dette er rett og slett et avgjørende redskap, et nytteverktøy og infrastruktur for bransjen, inneholdende de nevnte rundt 100 000 titlene.
Og: Dels er det fordi pris ikke er så utslagsgivende for nye bokutgivelser, som det er for en del andre varegrupper.
Erfaring trumfer kikk i kortene?
Jeg har selv en fortid som forlegger (og skynder meg å tillegge at dette ikke var hos noen av de berørte aktørene). Riktignok er det blitt noen år siden, men Bokbasen og Mentor var også den gang flittig i bruk som verktøy i bransjen. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri brukte dette fordi jeg var nysgjerrig på prisingen av en konkurrents kommende utgivelse. Ikke én eneste gang.
Spør du meg: De beste kortene man har som forlegger er dyktige ansatte, gode forfattere/bokprosjekter og solid likviditet. Omtrent i den rekkefølgen (selv om de to førstnevnte faktorene gjerne kan byttes). Med a kommer gjerne b kommer gjerne c. Selvsagt med en noenlunde velfundert strategi som bunnplanke. Men: Kunnskap om konkurrentenes kommende prising var aldri noen faktor. Der vil egne erfaringer over tid, om prising og tilhørende salg, være atskillig mer verdifull bagasje.
Unike liv
Vi har gjerne hatt for vane å presentere hver boksesong en måned eller to i forkant – både highlights og komplett, tidvis med dato (men uten pris) – i Bok & samfunn og på BOK365. Fordi det er redaksjonelt interessant, fordi de som jobber med dette skal bli orientert, og ikke minst: som en service og «forventningsoppbygger» til ihuga boklesere. Aldri har det falt oss inn at slik info har befunnet seg i en konkurranserettslig gråsone.
Du kan sette prisen på karbonadedeig opp eller ned på minuttet – og det gjøres ofte. Men planleggingshorisonten for å skrive, produsere og utgi en bok er atskillig lengre enn som så. Så: hvor mye «gir du egentlig bort» med å flagge kommende sesongs bøker?
Bokutgivelser, og det er noen tusen av dem hvert år, lever sine egne unike liv. I et landskap hvor prisvariasjonene på nye bøker ikke er dramatiske, selges ikke de først og fremst på pris – men på forfatternavn, kvalitet, gode anmeldelser, redaksjonell omtale, venneanbefalinger og personlige preferanser. Du kjøper ikke en roman av Tomas Espedal fordi den er tjue kroner billigere enn en en Hanne Ørstavik-roman. Du kjøper den fordi du vil lese Espedal. Slik sett er bokbransjen sammenlignbar med andre kulturopplevelser.
Hvorfor nå?
De mange innspillene vi fikk i går fra våre lesere kan grovt sett deles i to: Fra folk i bokbransjen var det det først og fremst snakk om en smule vantro. «Absurd» og «surrealistisk» var ord som ble brukt. Eller rett og slett spørsmålet: «Hva er det egentlig som er galt med dette?» Og ikke minst: «Hvorfor kommer dette først nå?»
Reaksjonen fra folk utenfor bransjen fortonet seg litt annerledes. Det var mer i terrenget «på’n igjen?», relativt kort tid etter rundene med den såkalte BC-saken, hvor forlagene ble ilagt milliongebyrer for ulovlig samarbeid ved ikke å bruke Interpress til å levere bøker til Reitan Convenience, men heller sverget til Bladcentralen – hvor de selv var eiere. Noen undrer seg derfor over «all kokkelimonke» som tilsynelatende foregår i bokbransjen.
At saken flagges offentlig uten at offentligheten får fullt innsyn, kan være problematisk. Her er det opp til Konkurransetilsynet å bestemme hvilken informasjon som går ut. Det er vanskelig for menigmann å skille et foreløpig anslått overtredelsesgebyr fra faktiske vedtatte bøter, saksbehandlingstiden er lang mellom hver runde, og en halv milliard er et spektakulært beløp. At bransjen over tid kan få en ripe i omdømme-lakken er det overhengende fare for – uansett utfall av saken.
Støtter ikke hypotesen?
«Informasjonsutveksling som omfatter fremtidige priser er i kjernen av hva som anses som skadelig for konkurransen, og kan føre til at forbrukerne må betale høyere priser» uttaler prosjektleder Jan Petter Fedje i Konkurransetilsynet. Vi vet ikke hvilken dokumentasjon Konkurransetilsynet ellers sitter med, som underbygger noe slikt i Bokbase-saken. Ser vi på bransjestatistikkene for de seneste årene gir i hvert fall ikke den støtte til en slik hypotese. Der har beregnet gjennomsnittlig utsalgspris for bøker gått ned hvert eneste år siden 2015. Det ville overraske meg stort hvis prisutviklingen er den samme for andre kulturopplevelser, som eksempelvis konsertbilletter.
Utfordringen for bokbransjen fremover er ikke hvorvidt bøker er billige nok, i en tid hvor strømming gir kundene stadig rimeligere tilgang til litteraturen, men å finne bærekraftige forretningsmodeller som ivaretar det skapende leddet: forfatterne og forlagene.
VEBJØRN ROGNE
Les også: Forlag: – Fullstendig absurd
(illustrasjon: Tommy / iStock)
