Festforestilling, poesidigg, samtaler og foredrag – når Bergens grand lady innen lyrikk og dramatikk i dag fyller 70 år, blir det storstilt feiring på Den Nationale Scene.
Da vi tidligere i uken ville ta en prat med Løveid, måtte vi pent vente på tur. Det er mange som har villet være med på å markere jubileet til en av våre aller største forfattere.
Æresbolig i Gamle-Bergen?
Cecilie Løveid, bor nå atter i Bergen. Hun er oppvokst ved byfjellet Løvstakken, men fra 1999–2011 var hun bosatt i København.
Løveids forfatterskap er svært rikt, og omfatter verker innenfor flere sjangre. Hun debuterte med romanen Most i 1972, og har siden skrevet både prosa, lyrikk, og dramatikk. Hun er en av våre mest spilte samtidsdramatikere, og regnes som en av de betydeligste lyrikerne i norsk litteratur. Hun har mottatt Ibsenprisen tre ganger, samt en rekke andre litterære priser.
Da vi endelig får time en ettermiddag, har dramatikeren, versemakeren, barnebok- og romanforfatteren tatt seg en liten hvil. Hun bor i en del av et hus i pittoreske Gamle-Bergen, ute i Sandviken:
— Mange tror kanskje at det er en slags æresbolig. Det må de gjerne få tro, sier Løveid. — Jeg har nettopp tatt meg en liten hvil. Hva var det egentlig du ville prate med meg om?
— Kvintessensen av ditt forfatterskap?
— Ja, du. Vent litt, jeg må hente meg litt vann.
Vokste opp med bøker
Tilbake med vannglasset beroliger vi med å spørre om når hun bestemte seg for å bli forfatter, men det vil hun ikke svare på. Slike svar blir intetsigende forenkling. Og er det en ting Cecilie Løveid aldri har viet seg til, så er det å ville fjerne nyansene fra virkeligheten.
— Men jeg kan si så mye som at jeg vokste opp med bøker rundt meg. Og alle rundt meg skrev.
— Vi har lest at du vokste opp med dine besteforeldre på morsiden?
— Mine foreldre seilte til sjøs i utenriksfart, men det hendte at jeg fikk være med. Det var fine gaver da de kom i land. Jeg har i noen grad forsøkt å adressere noe av dette i den nye samtaleboken Kamerat livet, som kommer nå i høst og som er ført i pennen av Kaja Schjerven Mollerin.
Hvordan skriver man dikt?
I boken Poesi ad lib gjengir Jan Erik Vold brevet du skrev til ham da du var seksten: «Kjære Jan Erik Vold. Jeg er seksten år. Jeg skriver dikt. Hvordan skriver man dikt? Vil du se på noen av diktene jeg har skrevet?» Han har åpenbart latt seg gripe og gjengir ett av diktene som han skriver er «like levende for leseren i dag som for 33 år siden».
— Vold er flink til å omtale og gi andre oppmerksomhet. Jeg tror jeg nesten hadde en hel diktsamling ferdig da jeg var femten.
— Det er ikke lett å leve av å skrive norsk lyrikk?
— Jeg ser at noen omtaler meg som «lyriker», men det er langt fra uttømmende. Jeg har flere forfatterskap i forfatterskapet, først var det med romaner. Fra begynnelsen av 80-tallet egnet jeg det meste av tiden til å skrive dramatikk. Da jeg så sent som i 1984 mottok Aschehoug-prisen var dette helst for romanen Sug som kom i 1979.
Debut i 1972
Etter å ha utgitt bidrag til gruppeboken Åtte fra Bergen på Pax Forlag i 1969, kom altså den egentlige debuten med romanen Most på Gyldendal i 1972.
Selv glemmer ikke intervjueren inntrykket hun gjorde da hun var på besøk i norsktimen på Ski Videregående skole senere på 70-tallet. Etter foredraget, fulgte jeg henne til toget, underveis ble det tid til en kaffetår og et smørbrød på kafeen.
— Du gjorde et uutslettelig inntrykk på oss elever – som lydhør og interessert, at du har antenne ute og at du tar til deg, men også at du besitter en sterk og bestemt vilje.
— Takk. Det var pent sagt. Jeg har hatt perioder hvor jeg har besøkt skoler. Noen ganger føler jeg det nesten som at det er for at skolen skal vise opp hvordan en forfatter ser ut, men det er klart at det er en viktig del av formidlingen. Jeg får henvendelser i forbindelse med særoppgaver og lignende i norsk, men er blitt litt mer tilbakeholden. Nå ligger det så mye informasjon lett tilgjengelig for elevene. Men en gang var det en hel skoleklasse som alle hadde skrevet hver sin diktanalyse av mitt kanskje mest kjente dikt Rug fra 1983, deretter hadde de gjort et helt hefte av analysene. Det var riktig kjekt å motta og lese.
Femten bøker på femten år
Fra tidig 80-tall viet Cecilie Løveid seg til dramatikken, med tolv bokutgivelser 1983-1998, samt tre barnebøker på 1990-tallet. Kun Jon Fosse av nålevende er like mye framført på internasjonale scener.
Rett før tusenårsskiftet kom et utvalg av hennes dikt, Mykt glass, redigert av Steinar Opstad. Antagelig bidro denne i noen grad til at Løveid vendte tilbake i lyrikken. Samlingen Spilt – nye dikt kom i 2001. I Dagbladet skrev imidlertid den tids største autoritet på litteratur, Øystein Rottem (1946-2004) at samlingen kun var et «rimelig vellykket comeback for lyrikeren Cecilie Løveid».
— Ja, den husker jeg godt. Høstbluss fra Løveid var overskriften. Det var ikke en udelt negativ anmeldelse, men antydet på en måte at solen var på vei ned, om du forstår. Et sted traff det. Heldigvis hadde jeg forlaget Kolon å støtte meg til, noe som bidro til nok et forfatterskap i mitt forfatterskap.
Brageprisen i 2017
Etter denne tid har det kommet fem diktsamlinger på Kolon. I høst kommer det en ny, Piggeple. For den seneste, Vandreutstillinger, mottok hun både Brageprisen og Kritikerprisen.
— Du har mottatt en hel rekke av høythengende litterære priser, hvilken setter du høyest?
— Den siste er alltid den beste, spesielt denne gang.
— Og den var?
— Minneprisen Triztan Vindtorn poesipris, fra i fjor vår. Da var imidlertid pandemien allerede over oss, så det ble lite festivitas rundt utdelingen. Jeg tror jeg ble intervjuet av en lokal radiostasjon i Drammen, og det var det.
Festforestilling fra Store Scene
I dag er det imidlertid duket for stor fest på Den Nationale Scene i Bergen.
Under dagen kommer det mange for å belyse jubilantens virke gjennom mange år. Det blir blant annet foredrag ved Eirik Vassenden, professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen, samt Siren Leirvåg, universitetslektor i teatervitenskap ved Universitetet i Oslo.
Henning Bergsvåg holder så Poesidigg spesial med blant andre forfatterne Tomas Espedal, Steinar Opstad og Erlend Nødtvedt.
Feiringen avsluttes sent på kvelden med en festforestilling i form av en kunstnerisk hyllest fra Den Nationale Scene-skuespillere, samt Løveid-eksperter og musiker Eva Pfitzenmaier.
— Gleder du deg?
— Om jeg gjør! Jeg gleder meg enormt. Tenk deg en hel sal fylt av kjære mennesker! Dertil akademikere og aktører som vil berøre det jeg har skrevet. Dette blir luksusutgaven av alt det fine jeg har vært med på.
ANDERS NERAAL
