Intens svensk thriller om kampfiksing og spillavhengighet.
Den unge, lovende AIK-spilleren Herish Sadi blir oppsøkt av et par «fans» som viser seg å være noe helt annet enn nettopp det. Det viser seg at de vet alt om ham og hans familie, og de vil at han skal «ta» et gult kort i neste kamp han spiller. Hvis ikke …
Dette er opptakten til Pascal Engmans krimthriller om kampfiksing og aktørene som jobber i skyggene av fotballen vi er så glade i. Og om politifolkene som jager dem.
Når så ektefellen til den svenske landslagsspilleren Alexander Berg blir funnet drept er det helt klart en sak som får den tidligere etterforskeren Vanessa Frank tilbake på jobb, i spann med hennes hemmelige medhjelper, Nicolas Paredes.
Pascal Engman:
X
Gyldendal
576 sider
Oversatt av Inge Ulrik Gundersen
Stort problem
Kampfiksing er et økende problem for fotballen verden over. Det spilles for milliarder hver uke, på alt fra VM-kamper til kamper i lavere divisjoner i Sverige … og Norge, og mulighetene for enorme premier gjør at enkelte gjerne «hjelper til» slik at resultatene går riktig vei for spillerne. Det spilles på resultater, men også på om den og den får gult eller rødt kort, på hvem som får første innkast og frispark og så videre, og det er dessverre liten tvil om at utøvende aktører på alle nivå er involvert, både dommere og spillere. Mange spiller på egne kamper (som naturligvis er forbudt) og det er utrolig vanskelig å avsløre. Og noen trues, som Herish i denne romanen, til å ta et gult eller rødt kort eller på annen måte innvirke på resultatet. Det var på høy tid med en krimroman med dette temaet i fokus.
Når Pascal Engman tar på seg jobben, gjør han det grundig. 576 sider er kanskje litt mye, men ok … Det er spennende og velskrevet, det er ulike handlinger som vikles inn i hverandre, det ligger døde mennesker og ødelagte karrierer i skurkenes spor, og det hele kulminerer i en kamp på liv og død under fotball-VM i Qatar før jul i 2022.
Minneverdige karakter – og et par klisjeer
Det er et stort persongalleri Engman gir oss, men han vet å gi karakterene navn og kjennetegn som gjør at vi husker dem. Det er en kunst. Det er også en kunst å skape typer du blir glad i (som hovedpersonene Vanessa og Nicolas) men her er også typer som bærer preg av klisjeer (den ulykkelige og mobbede læreren Jonna Petersén og ikke minst mobberne hennes, lille Wilmer med alkoholisert far osv …) for ikke å snakke om klisjeens julenummer: Nicolas’ plageånd på politiskolen i Malmø, som bare er stor, dum og ond.
Hvert hovedkapittel i X åpner med et sitat fra virkelighetens verden, der folk som har opplevd kampfiksing forteller. Og vi forstår etter hvert hvor utbredt fenomenet er.
Det er en spennende roman, der de ulike handlingene møtes mot slutten og leder etterforskerne i armene på selveste hovedskurken, en tvers igjennom ond og utspekulert fyr med hauger av lik og ødelagte karrierer på cv-en. Og apropos lik: Det vrimler av dem i denne boken. Unødvendig mange egentlig, men ok – igjen.
Pascal Engmans X er en bok om et viktig tema, og den er høyst lesverdig.
ATLE NIELSEN
