BARNEBOKPROFIL: – Jeg hadde lyst til å utforske følelsen av å miste noe som betyr alt, sier Maren Ørstavik. Hun er aktuell med tredje bok om hestejenta Hedda.
Maren Ørstavik er utdannet ved Norges Musikkhøgskole og Hochschule für Musik und Theater Hannover. Hun har jobbet som pianist, journalist og musikkritiker. I 2020 debuterte hun som barnebokforfatter med første bok i serien om hestejenta Hedda. Selv lærte Maren å ri på en ranch i USA tidlig på nittitallet, men da det viste seg at hun var allergisk mot hester, måtte hun slutte. Heldigvis er litterære dyr allergifrie, og Maren er denne våren aktuell med andre bok om Hedda.
Forfatter: Maren Ørstavik
Aktuell med: Storm i stallen (Aschehoug)
– Hvorfor skrev du akkurat denne boken:
– Jeg hadde lyst til å utforske følelsen av å miste noe som betyr alt. Alt man gjør for å beholde det. Hvor hjelpeløs man føler seg når det ikke går. Storm i stallen handler om at Hedda risikerer å miste Trippelen, stallen der hun rir, men det er også en hest hun er glad i som er syk. Det er trist, men grunnen til at det er trist, er at Hedda elsker stallen, elsker å ri, elsker hesten. Og det er jo egentlig skikkelig fine ting!
– Tre barnebok-favoritter:
– Den vesle, tykke Janosch-boka av Janosch. Jeg vet ikke om denne finnes noe sted lenger, men jeg elsker historien om den vesle bjørnen og den vesle tigeren som prøver å finne en skatt, nemlig den største lykken på jord.
– Kass og Tycho: Fantomplaneten. Christopher Pahle har skrevet en oppfølger til De forbudte solsystemene, og den er smekkfull av intergalaktiske eventyr og noen av de morsomste fantasidyrene siden Harry Potter. Jeg ønsker meg en liten, hårete Kverufant som jeg kan ha hjemme!
– Mustafas kiosk av Jakob Martin Strid. Frekke rim og gøyale illustrasjoner som ikke er der for å imponere de voksne. Jeg leste denne med en nevø som holdt på å dø av latter hver gang. Kjempegøy.
– Hvordan jobber du?
– På hjemmekontoret, som alle andre, haha. Neida, eller joda – jeg sitter ved kjøkkenbordet mitt i Brooklyn der jeg bor og prøver å konsentrere meg. Jeg liker best den tiden der jeg skriver meg gjennom hele manus fra start til slutt. Da er jeg skikkelig inni det, og vet hva personene tenker og føler. Men de siste rundene hvor jeg fikser og pusser og mekker, kan det være litt vanskelig å finne flowen.
– Din egen favorittillustrasjon?
– Kan jeg si favorittillustratør? Jeg synes Mari Kanstad Johnsen lager så utrolig fine ting. Jeg har kjøpt et svært, gult jungelbilde av henne som jeg gleder meg skikkelig til å henge opp.
– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
– Det er så mange! Og de har liksom forskjellig funksjon alle sammen. Men Mio, mi Mio har alt. Ekte følelser, utenforskap, spenning, humor, sorg – og en hest. For en innertier av en bok.
– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
– Hm. Kanskje Willy Wonka? Jeg skulle gjerne vunnet en gullbillett til sjokoladefabrikken. Men jeg er ikke egentlig så fryktelig eventyrlysten for tiden, det er nok utfordringer i virkeligheten. Så kanskje heller pappaen til Albert Åberg. Han virker som en lun type å ha i livet. Vi kunne lest aviser og løst kryssord sammen.
– Og hvem ville du helst selv ha vært?
– Hermine i Harry Potter. Hun kan alt, og får være med på alt det morsomme. Pluss at jeg har en girl crush på Emma Watson. Så hvis jeg er Hermine, kan jeg være litt Emma Watson også?
– Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
– En historie som man bare må vite hvordan det går med. Men jeg synes det gjelder alle gode bøker.
– På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
– Potter, selv om Pippi er fantastisk. I familien min måtte vi kjøpe to utgaver av hver bok da de kom, så broren min og jeg kunne lese samtidig. Jeg tror mor og far synes freden som ble kjøpt med de ekstra hundrelappene var rimelig verdt det.
