– Boka er jo barnet mitt, og filmen blir på en måte som et barnebarn – ikke noe jeg har skapt selv, men noe jeg likevel er utrolig stolt av, sier Gudrun Skretting. Før helgen hadde «Tre menn til Vilma» premiere.
– Jeg storkoste meg da jeg så filmen for første gang. Det er en barnlig glede over å se noe jeg har diktet opp bli levende, sier Gudrun Skretting til Bok365.
Fredag hadde filmen «Tre menn til Vilma» premiere. Boken er basert på Skrettings roman ved samme navn, og følger 35 år gamle Vilma som får livet snudd på hodet. Plutselig en dag står en kjekk prest med Tourettes på døra hennes for å overbringe nyheten om hennes
ukjente fars død. I hovedrollene finner vi Kjersti Dalseide, Ole Christoffer Ertvåg, Tobias Santelmann og Henriette Steenstrup.
Skretting beskriver det hele som en surrealistisk opplevelse:
– Det føles fremdeles uvirkelig. Boka er jo barnet mitt, og filmen blir på en måte som et barnebarn – ikke noe jeg har skapt selv, men noe jeg likevel er utrolig stolt av.
Skretting forteller at hun har fått være med på to av innspillingsdagene og kjenner nå en voksende lyst til å prøve seg på å skrive et eget filmmanus i fremtiden. Manuset til denne filmen har hun imidlertid overlatt til andre:
– Den jobben har jeg gladelig gitt til de som kan det!
Det er Maren Skolem som har skrevet manuset, mens Charlotte Blom har regien.
– Likevel føles det fortsatt som mine karakterer og min historie. De har klart å bevare stemningen fra boka, selv om det nå er blitt en ny fortelling, sier Skretting.
– Jeg og Vilma deler flere likhetstrekk
– Filmen blir promotert som «Norges svar på Love Actually». Hvordan opplever du det at din historie blir sammenliknet med en så kjær juleklassiker?
– På forsiden av bokens førsteutgave stod det «Elling møter Love Actually», og på den danske «Fredrik Backman møter hjem til jul». Så, historien ligger vel et sted i det landskapet der. Det er en annen type historie fra Love Acturally, men jeg håper jo at historien om Vilma også kan fremkalle en god stemning – selv om den er noe mer alvorlig og litt mer rørende enn Love Actually.
Opsjonen til filmen ble kjøpt allerede da boken utkom i 2020. Og i disse dager utkommer bok tre i serien, Vilma for alltid. Gudrun forteller at hun selv har noen likhetstrekk med Vilma.
– I tillegg til at vi begge spiller piano og underviser på musikkskolen, har vi begge en spesiell evne til å bekymre oss for alt mulig. Jeg er redd for å fly, liker ikke tunneler, og kan lett tenke meg til de mest usannsynlige scenarioer for alt som kan gå galt. For eksempel har jeg lest om folk som går i søvne på hotell, tar feil av vindu og dør, og faller ut. Så hvis vinduet er litt lett å åpne, ender jeg opp med å sette kofferten foran. En gang jeg bodde alene på hotell vurderte jeg til og med å kjøpe bjeller og knytte dem rundt tåa, så jeg ville våkne hvis jeg gikk i søvne!, sier Gudrun, og flirer av seg selv, før hun fortsetter:
– Jeg var også nerdete og sjenert som barn og kan kjenne igjen følelsen av å titte ut på verden og undre på hva som gjelder. Jeg er fortsatt litt småredd for de kule jentene!
– Jeg har et stort hjerte for mennesker som kjenner på frykt, men likevel trosser den og går ut i verden. Det er egentlig modigere enn det aller meste. Mange vil nok kjenne seg igjen i Vilma, selv om enkelte lesere har spurt om hun kanskje befinner seg litt «på spekteret». Det har ikke vært min tanke, men hun mangler nok en del sosial erfaring, og det kommer tydelig fram også i bok nummer tre.
I Vilma for alltid, den tredje boka, blir Vilma igjen utfordret på måter som trekker henne ut av komfortsonen. – Jeg kan ikke røpe for mye uten å spoile filmen, men jeg kan si at Vilma har gjort noen erfaringer siden sist! Hun drar til London for å rydde i farens leilighet, og oppdager sider ved livet hans som vekker hennes nysgjerrighet.
Skretting antyder også at dette kan være siste bok om Vilma. – Jeg har ikke helt bestemt meg, men jeg føler ringen er litt sluttet. Nå skriver jeg på andre prosjekter, men hvem vet – kanskje jeg kommer tilbake til Vilma en dag.
Askepott, Love Actually og Flåklypa
Men først skal film-Vilma ut til folket!
– Hva kan publikum glede seg til ved filmatiseringen av Vilmas fortelling?
– Det er en bred feelgood som passer for alle, som man både kan le og gråte litt av. Det handler om å ta sjansen på å leve og at det er håp for alle. Den er varm og morsom – og så er det veldig fine skuespillere!, sier Skretting.
«Tre menn vil Vilma» kan komme til å bli en ny juleklassiker – men hva med Skrettings egne julefilmfavoritter?
– Det blir jo ikke jul uten «Tre nøtter til Askepott» på julaften. Og så hører «Love Actually» med til julen – selv om den kanskje ikke har eldes så godt. Og så av en eller annen underlig grunn, må jeg jo også se «Flåklypa» – selv om det ikke egentlig er en julefilm.
