LUKE 1: For Brageprisvinner Kristina Quintano er julen en tid for bunker med bøker, kosepysj og ettertanke – og en påminnelse om at kultur og håp er avgjørende, selv når verden brenner.
Så er ventetiden endelig i gang, og førjulstid betyr julekalender – også på Bok365. Hver dag frem til julaften inviterer vi forfattere og bransjefolk til å dele alt fra årets beste leseopplevelser til høytidsminner. Bak første luke finner vi Brageprisvinner og vinner av årets Bokhandelens sakprosapris, Kristina Quintano.
– Hvor tilbringer du jula i år?
– Selve julaften er hos mine svigerforeldre. Med min mann og våre sønner. Dit kommer også min mor så jeg er samlet med mine nærmeste og føler meg veldig heldig. Juledagene tilbringes i Oslo, på fjellet og kanskje til og med en liten tur til utlandet, jeg holder på med research til neste bok og den tar meg til mange steder.
– Det blir ikke jul uten … hva?
– Bunker med bøker jeg ikke rekker å lese, men som er spart til romjulen fordi jeg alltid tror jeg skal rekke å lese en ti-femten bøker i julen. Ny kosepysj, masse stearinlys, svak julemusikk og i år blir det ikke jul uten en våpenhvile i Gaza, og det ser mørkt ut. Jeg skjønner ikke helt hvordan vi skal klare å feire noe som helst i år, men julen kommer – og vi henger nok på, vi som fortsatt henger sammen.
– Hva har vært årets store leseopplevelse for deg?
– Som festivalsjef for Fluktfestivalen leser jeg svært mange bøker om migrasjon, flukt, krig og konflikt. Jeg leste Ayesha Wolasmals bok Tusen deg med Taliban veldig tidlig og var mildt sagt svært lettet da den vant årets Bragepris, den er viktig og sterk. Jeg nyleser Rachel Carsons bøker om havet og klima i høst, den trilogien er helt enorm, så har jeg lest litt mer Margaret Atwood.
– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?
– Jeg gir nok bort mine to egne, Flukt som fikk Brageprisen og Smugler eller grenselos? som fikk Bokhandlerforeningens Sakprosapris i høst, men jeg skal også gi bort, Elisabeth Thorsens bok om sorg, Alle andre dager skal vi leve og bunker med Han Kang. Det er så enormt mange gode titler i år, jeg synes det har vært en råsterk bokhøst. Jeg røper at også Torolf Kroglunds bok om Eplet og Helle Vallebrokks bok om Taco er ferdig pakket inn.
– Beste julegaven du noensinne har fått?
– Julaften på Lesvos 2015. Vi hadde tatt imot båtflyktninger sammenhengende uten å sove i en evighet. Opp mot ti tusen mennesker om dagen ankom de greske øyene. Slitne, våte, kalde, livredde flyktninger som med livet som innsats krysset Egeerhavet. To barn druknet i snitt hver dag, men på julaften den kvelden druknet det ingen så vidt vi vet. Det føltes som en gave, hundrevis av solidaritetsarbeidere fra hele verden feiret julaften i et stort telt på stranda. I noen timer kom det heller ingen båter. Vi følte at vi ble gitt et julaften-avbrekk. Det var enormt sterkt.
– Hva spår du blir snakkisen i litteraturfeltet i 2025?
– Etikk i sakprosaen, frilansernes kår, innkjøp av sakprosa og å sakte forberede oss på færre støtteordninger. Og kunstig intelligens – det kommer vi nok ikke unna.
– Hvis du kunne satt en bok på pensum i norske skoler i 2025, hvilken ville det vært?
– Jeg skal være ublyg nok til å si at jeg ville satt min egen Bragevinnende bok Flukt, 11 ungdommers historier om reisen, frykten og håpet. Som norsklærer i ungdomskolen har jeg skrevet den nettopp med tanke på leselyst og undervisning. Det er de som er unge i dag som skal løse den kommende migrasjonskrisen i verden. Da er det viktig at de skjønner hvilke menneskerettighetsbrudd vi utsetter ungdom for i dag slik at de ikke gjør de samme feilene våre generasjon har gjort mot mennesker på flukt. Jeg vet at mange lærere allerede har den som pensum, jeg er veldig glad for det. Så underviser jeg studentene på Høgskulen i Volda i migrasjon og kjønn i vår så da vet jeg at boken min om smuglere faktisk blir en del av pensum.
– Har du et nyttårsønske på vegne av Kultur-Norge?
– Vi må styrke innkjøpsordningen for sakprosa. Det er et stort demokratisk problem at noen av de viktigste bøkene som skrives i Norge ikke ender i bibliotekene. Det går faktisk ikke an. Så må vi løfte hele kultursektoren. Kultur er kriseberedskap, når verden brenner trenger vi kulturen mer enn noen gang. Uten den hadde jeg mistet forstanden. Jeg løper ned dørene i Operaen.
– Hvis du bare kunne velge én: Prøysen, Sissel, Donald, Sølvguttene eller Askepott?
– Sølvguttene – presis klokken 17.00 på julaften.
