– Det ble klaff fra første strek

Per Axel Prydz startet Olivenlunden AS i Norge, med forretningskonseptene Oliviers & CO, L’Occitane og Palais des Thes. Ved siden av livet som forretningsmann har han alltid skrevet, men måtte bli 73 før han bokdebuterte. Håpebobler er en bok med vers om de små og store tingene i et barns liv, illustrert av latviske Agnese Spridzane som Prydz kom i kontakt med gjennom Instagram.

Forfatter: Per Axel Prydz

Aktuell med: Håpebobler (illustrert av Agnese Spridzane, Aschehoug)

– Du har en lang karriere i næringslivet bak deg, når bestemte du deg for å skrive barnebok?

– Jeg har skrevet hele livet, spesielt viser, vers, dikt og fabler. Jeg er født i vektens stjernetegn og er en sammensatt person, så det har alltid føltes godt å sette seg ned for å skrive et dikt, en låt eller en historie etter en dag med forhandlinger i forretningslivet. For en del år siden gjendiktet jeg Shel Silverstein og Michael Ende til norsk. Det var da jeg merket at jeg faktisk kunne skrive og fantasere i skjønn forening. Håpebobler ble i hovedsak til under pandemien i et veldig meningsfullt samarbeid med illustratøren, Agnese Spridzane fra Riga.

– Hvorfor skrev du akkurat Håpebobler?

– Fordi jeg tror barn (og voksne) trenger rim og rytme, humor og alvor. Og de trenger vakre illustrasjoner som kan understøtte teksten og styrke opplevelsen.

– Hører rykter om at du fant illustratøren Agnese Spridzane på Instagram?

– Ja, jeg hadde lett etter en illustratør en stund og en dag fant jeg noen tegninger på Instagram som hadde en nydelig strek, men som var langt unna illustrasjoner som kunne passe for en barnebok. Likevel skrev jeg til henne og det ble klaff fra første strek. Vi har holdt på et drøyt års tid med å sende dikt, oversettelser, skisser og kommentarer oss imellom. Jeg føler at vi er blitt veldig gode venner og forstår hverandre perfekt, men vi har aldri møtt hverandre, vi har aldri snakket på telefon, vi har aldri vært på teams. Nå kommer hun til Oslo i slutten av mai, vi skal nemlig ha en utstilling med alle illustrasjoner og dikt på Galleri Albin Upp på Briskeby i Oslo.

– Hva må en god barnebok inneholde?

– En historie, et innhold med karakterer som kan berøre og engasjere. Fantasi og humor som kan åpne mulighetsrommene for leserne.

– Hvordan ser arbeidsdagen din ut?

– Jeg liker en struktrert arbeidsdag og jobber best om morgenen. Mange av de beste ideene kommer mens jeg fortsatt ligger i senga, tidlig om morgenen. Jeg noterer dem på mobiltelefonen. Så tar jeg dem kanskje fram etter noen dager og kan begynne den mer krevende prosessen med å gi de beste ideene en form som kan funke.

– Hvilken barne- eller ungdomsbok fortjener mer oppmerksomhet?

– Jeg vil trekke frem Sarah Camille – hun gjør så mange fine ting, historier og sanger for barn. Hennes bokversjon av verdensfortellingen Lille dråpe er viktig. Albumet Spor av dråper og røde nebb er også nydelig.

– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

– I de tidlige årene var det nok Torbjørn Egners univers med bøker som Dyrene i Hakkebakkeskogen og Folk og røvere i Kardemomme by. Jeg likte veldig godt kombinasjonen av historiene, tegningene og sangene. Senere ble jeg veldig glad i Selma Lagerlöfs Nils Holgerssons forundelige reise og Tove Janssons Mummitroll-bøker.

– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

– Gutten Bo i Mio, min Mio av Astrid Lindgren. Han har et slikt følsomt sinn og utvikler seg så flott.

– Og hvem ville du helst ha vært?

– Espen Askeladd eller Robinson Crusoe. Espen møter verden med åpenhet og uten frykt. Han er ikke grådig, men nysgjerrig, oppfinnsom og leken. Han ser muligheter der andre ikke ser noen ting. Robinson er klok og smart og har en sterk overlevelsesevne. I tillegg har han ikke gjort som faren sier og må kjenne på konsekvensene.

– Ville du våknet midt på vinter’n i Mummidalen, eller hoppet over helvetesgapet med Ronja Røverdatter?

– Vintermorgen i Mummidalen høres tiltrekkende ut. Jeg liker karakterene og elsker vinteren.